Å speile seg!

Å speile seg kan til tider være både morsomt og ikke morsomt!
Det er ikke morsomt å møte speilet om morran f.eks.

Men det er ikke slik speiling jeg tenker på her!
Jeg tenker dette med å speile seg i andre.

Mange ganger har jeg fått høre dette med....
når du reagerer på andre så er det fordi
det gjenspeiler seg noe i deg!

Er ikke enig i den der bestandig jeg.
Så klart....noe har jeg oppdaget stemmer med dette.
Jeg har faktisk lært mye om egen oppførsel av andre.

Men...det er også mye jeg ikke kjenner igjen hos andre,
som alikevel kan få meg sint, frustrert, lei meg.
Og da har jeg forsøkt å finne noe i meg som da
speiler dette. Hmmm...

Men ta ett eksempel. Jeg er ganske høflig av meg.
Er oppdratt til å være veldig høflig og hjelpsom.
Når jeg ser andre som turer frem uten å tenke seg om,
snapper et sete på bussen foran et gammelt menneske
blir jeg rett og slett mektig irritert.

Fordi jeg selv ville tatt hensyn til dette gamle mennesket
som absolutt ville trenge det setet bedre enn meg.
Dette kan da ikke kalles gjenspeiling? Eller?

Jeg tenker litt på dette med at vi reagerer på noen.
Tar avstand fra noen, eller deres holdninger/adferd.
Dette bør da ikke bety at vi er redd for dette,
eller at vi ikke våger å ta til oss dette, fordi det
minner om sider i oss selv vi ikke er klar over,
eller klar for å møte.

Jeg syns ikke det er riktig å alltid dra den slutningen..

*det du reagerer på hos andre...gjenspeiler noe i deg selv*

I noen tilfeller er dette riktig! I andre tilfeller ikke. For jeg tror
at mye handler også om selvinnsikt! Og intuisjon.
Når man tar avstand fra andre, så kan det også være for at
man instinktivt vet at det de holder på med er fullstendig
på avveie. Og her er det ikke snakk om å sette seg selv høyest
på noen som helst måte. Men det er snakk om å kanskje
sette foten ned og understreke...for sitt eget beste og andres....
gi et hint om at ...hallo... dette går ikke jeg med på!

Adferd og holdninger hos noen skaper ikke alltid gjenspeilninger.
Det kan også skape en grensesetting. For noen har en
voldsom adferd som kan være til skade for dem selv eller andre.

Og da syns jeg det er viktig Å SE det...å da prøve å sette
en stopper for det. For sitt eget, for den den det gjelder, og andres beste.

For vi er alle elever og lærere. Og kjærlighet er faktisk også å sette grenser
i enkelte tilfeller. Fri barneoppdragelse har f.eks aldri vært bra.

Frihet under ansvar! Ja....så lenge dette går under respekt for andre og seg selv!

Hei Luna
For det første,tuuuuuuuuuusen takk for fint komplimang,at du har fått en fin oppdragelse,takk,det er godt og høre
Du har så rett i alt det du sier,skulle ønske det var fler,mange fler som så det som deg,da ville verden vært ett bedre sted og leve i.
Du er så dyp,og har bare vettige ting og komme med,og flere tankekors har du gitt oss.TAKK.
Klem fra
Huldramor.

Takk Huldramor! Og takk for at du lærte meg det å se verdier i alt og alle!

Huldramor, du har ei klok og vis datter!

Nikker gjenkjennende til dette!

Ja ikke sant,hun er klok og vis,og jeg er mektig stolt av ho,og har stor respekt for Luna,og det er ikke skryt for at hun er min datter,det gjelder alle med samme syn og respekt for alt som puster og lever.
Huldra.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke er så god på å ta til meg slik som dette.
Men jeg takker for deres tanker om mitt syn.

Men mitt syn er også at vi er mange her inne som er kloke,
omsorgsfulle....å som henter og deler av sin egen visdom og erfaringer.

Og jeg takker dere alle for det dere har vist og lært
meg gjennom deres bidrag her på forumet!