Ommøblering på nattestid

Det jeg skal skrive om her har blitt såpass vanlig her i huset at jeg egentlig ikke reagerer så veldig på det lenger. Hadde gått og lagt meg, etter å ha sittet ALT for lenge på msn og snakket med en venninne. Jeg merket meg jo at det var aktivitet rundt meg, men det hører også til det jeg vil kalle det hverdagslige her. Da jeg la meg begynte det å krible og dunke noe forferdelig i tredjeøye og kronechakra, og jeg åpnet opp og tok imot det som kom. Hadde da en veldig hyggelig samtale med en god venn av meg, på tankeplan. Jeg hørte han tydelig, og jeg kan banne på at det gjorde han også. Det er bare sånn det er mellom meg og han, kan vi ikke snakkes på annen måte så går det via tankeoverføring. Etter å ha ligget sånn en stund hørte jeg tydelig at en seng ble flyttet på i rommet ved siden av behandlingsrommet mitt, den ble dratt framover på gulvet. Eneste problemet er at det ikke står noen seng der lengre, det har det ikke gjort på over to år. Skvatt jeg? Nei, ikke i det hele tatt. Jeg satte meg bare opp i senga mi og bad de om å være stille, for nå skal jeg sove. Og stille ble det. Så våknet jeg opp til en melding fra ei venninne med spørsmål om jeg hadde vært der i løpet av natten, for hun våknet opp og følte seg av en eller annen grunn mye bedre. Jeg husker at jeg drømte om henne, og jeg vet jeg har vært på tur i natt, hos flere. Og det der var jo en veldig fin bekreftelse da

Forresten så er det en hendelse til jeg kan dele.. Skulle ut på en jobb på torsdag, og tenkte å ta en tromming før jeg dro, for å hente kraft og beskyttelse. Noe av det første jeg ser er rett inni øynene på en katt, en rasekatt med veldig spesielle øyne. Noe av det første jeg ser når jeg kommer dit og skal gjøre jobben er nettopp den katten, og den oppfører seg som om den kjenner meg. Den var forresten helt vill etter tromma mi, hadde lyst til å kose med den. Da jeg flyttet på den gikk den og lette etter tromma Den katten hadde så spesielle øyne at det ikke var mulig at det var noen annen katt jeg hadde sett

Dette føyer seg i rekken av mange slike opplevelser i løpet av dagene. Det er alltid en eller annen form for kontakt, lever nok med en fot i åndeverdenen og en i denne. Ei venninne av meg kalte stedet her for en transitthall for ånder, for de kommer ofte hit og ber om hjelp til å komme seg dit de skal. Og det er i og for seg greit nok

Tenk å hatt bare LITT av de evnene... Jeg er omtrent blind på de områdene... Det eneste jeg fanger opp er vardøgerne til mannen min og eldste sønnen vår.. Sukk.. Skulle gjerne klart å åpne opp litt mer, men jeg strever visstnok for mye...