Min tante Anne

Under en healing i går kjente jeg at det ble helt iskaldt på min høyre side- Personen jeg healet (som forøvrig var min kusine på farsiden) kjente også at hun var kald og det var 22 varme i stua. Jeg har opplevd at jeg har vært iskald i forbindelse med healing og i forbindelse med meditasjon. I går så jeg en dame som stod på min høyre side, men jeg så henne ikke helt tydelig.

I dag mottok jeg selv healing av en healer her i byen og vi opplever det samme - det blir iskaldt - hun sjekker flere ganger om termostaten har gått i stykker. Det var den jo selvfølgelig ikke. Så dukker det plutselig en dame opp - hun står på min høyre side - har en (blass)gul blomstret sommer kjole, mote fra midten av 40 tallet/slutten av - 40tallet. Hun er ganske lang (sett i forhold til slike minitrollkjærringer som meg - er jo så vidt over 152cm), har mørkt(kommunegrått) hår - 40 tallsfrisyre. Mørke sko og strømper. Jeg ser henne helt tydelig og jeg tenker at det er noe kjent med henne. Plutselig detter navnet Anne inn i hodet mitt - og da kjenner jeg henne igjen. Det er min fars søster (min tante Anne) som døde i 1950 av tuberkulose. Det er en dame som ingen har snakket noe særlig om. Hva gjør hun her tenker jeg - hun blir tydeligere og tydeligere. I hele dag har jeg gått og frosset - spesielt på min høyre side.

På kvelden har jeg holdt meditasjon for noen ungdom her hjemme, da ble jeg forferdelig kald. Tante var ved siden av meg hele tiden.
Etterpå er det fortsatt like (om ikke enda kaldere) kaldt her. Jeg står ute i gangen og jeg kjenner at det trekker veldig (en pose på veggen blafrer litt), ingen vinduer var oppe og valpen min ligger i kassen sin og bare stirrer mot dette stedet. Jeg går gjennom huset og renser med salvie og ber de som ikke tilhører stedet om å forlate oss. Tante Anne er her fortsatt og jeg misstenker at hun har vært har her siden -50 - hun har også vært hos meg lenge. Jeg har bare ikke sett henne før i dag - har ikke lagt merke til alle tegnene hun har gitt meg, jeg har rett og slett oversett henne. Føler også at det er noe hun vil fortelle meg, samt at hun vil jeg skal hjelpe henne over til den andre siden.

Jeg går så og ringer til en god venninne som er healer og ber henne om å gå inn for å se. Jeg forklarer hva jeg har sett og mine misstanker. Det er ikke noe rart at jeg har følt meg kraftløs - hun stjeler jo energien fra meg. Min venninne bekrefter dette og forteller meg at hun tror at tante Anne ønsker ikke å bli oversett lenger - hvorpå jeg ønsker henne velkommen. Så reiste jeg meg opp og fikk akutt vondt i korsryggen på min høyre side - jeg sier en gang til at jeg ønsker henne velkommen inn og at jeg skal ta en reise, at jeg ønsker at hun kan bli med, så vi får se hva det er hun ønsker av meg.


Med det samme jeg hadde sagt dette, så kjenner jeg at varmen kommer igjen i meg - føler meg litt kjølig inn til margen, men varmen begynner å komme igjen. Huset begynner også og føles varmt igjen.

Nå skal jeg altså ta en reise. En reise til foten av forfedre fjellet - vi får se hva som skjer da og hva som skjer i etterkant.

Rita Trollkjærring som er på vei til forfedrefjellet på kosten sin

Spennende og fasinerende ldet du her forteller Rita.
Håper reisen blir vellykket og at ting komemr i balanse igjen.

Lykke til

Jeg har varme hender, MEN aldrig "lært" å bruke de!
Men jeg har opplevet med de jeg har prøvet på (mannen, venner og dyrene), i starten er det veldig varmt etter en stund blir det kalt, og jeg føler at da har de fått det de skal ha!
Det kan variere fra 5 miutter til flere timer!
Men jeg føler at så lenge det er varmt da hjelper det, men når det blir kaldt, så føler jeg at nå har de fått nok!

Vet ikke om dette ble forvirrende, jeg er ikke så flink til å sette ord på mine føleleser!

Hei Ma Donna
Slettes ikke forvirret forklart - forstod det veldig godt.
Men det er ikke slik at hendene mine blir kalde - det er alt rundt. Hendene mine
er fortsatt varme - men jeg gjør som du - når de blir kalde slutter jeg med healingen.

klem Rita Trollkjærring

Reisen til mytelandskapet starter med at jeg spør min tante Anne om hun vil være med meg. Noe hun takker ja til. Intensjonen med reisen er at jeg vil ha en samtale med tanten min om hvorfor hun er her og hva det er hun vil. Når jeg begynner vandringen mot forfedre fjellet – så endrer jeg plutselig retning og går fra fjellet – vandringen ender i en glenne i skogen. Jeg setter meg ned og tante gjør det samme. Så begynner hun å fortelle;
”Hun har vært her siden hun døde – hun hadde ventet på meg sa hun. Og hun har gitt meg mange tegn opp gjennom årene, men de hadde jeg oversett. Hun følte seg utilpass og glemt. Det gjorde hun også når hun levde – De var mange barn og hun forteller om en søster og hennes barn som alle slo ring rundt – De måtte det. Hun forteller at hun døde av tuberkulose i Oslo og at min farmor var sammen med henne da hun døde. Hun er så sliten sier hun – og hun nyter godt av energien min, hun trenger den. Hun lengter hjem sier hun og jeg spør om det er mot nord hun tenker på som hjem eller om det er her sør, eller om hjem er over på den andre siden. Hun ønsker at jeg skal hjelpe henne over på den andre siden, men tiden er ikke helt moden enda, sier hun. Jeg sier at tiden er moden og at hennes hjem er ikke her lenger – hun tilhører ikke denne verden lenger. Hun sier at jeg først må gå til forfedrefjellet og heale familiesjelen – og at det er mange etter henne. Vi er mange sier hun. Jeg vet at de er det, av 18 søsken er det 5 igjen. Det ville vært enda flere søsken hvis alle hadde levd opp, noen døde i mors liv eller ved fødsel. Noen av disse som levde en tid, døde av sykdom alt for tidlig – eller forulykket.
Dette går langt tilbake i tid – det er ikke bare min og din genrasjon, det handler om generasjoner, sier hun.”

Mens hun forteller så får jeg en sterk følelse av tapt kjærlighet og stor sorg. Så avsluttes reisen med at vi omfavner hverandre og jeg forteller at vi ikke skal overse henne igjen. Hun er velkommen. Jeg lover at jeg skal begynne å samle trådene. Jeg skal dra til de gjenlevende søsken og spørre om tante Anne og om familien – hva de husker. Dette er starten på å forske i egen slekt. Neste gang vi møtes på reise – så skal jeg lede henne hjem.

Etter reisen sitter jeg her helt matt – dette var veldig mye og den følelsen av tapt kjærlighet og sorg sitter som spikret fast i meg.

Litt senere på dagen kommer min far innom – han var 11 år når tante Anne døde. Han husker ikke så mye av henne sier han, men han husker at hun var mye sur og sint – men det var fordi hun var syk. Hun hadde også mye vondt og tennene hennes var et stort problem (det skal sies at jeg sliter med mine tenner, jeg er en såkalt tannbiter og har ikke noe emalje igjen på tennene mine). Han forteller meg igjen at tante Anne var veldig glad i å gå på ski og hun gikk så ofte hun kunne sammen med en mann som var nabo. Når han forteller det slår det ned i meg – forbudt kjærlighet – denne mannen var gift og hadde barn på samme alder som henne. Han forteller også at det siste hun sier, er at hun spør sin mor om hvem den mørke mannen i hjørnet er. Det var ingen andre i rommet enn disse to.

Jeg har en jobb å gjøre – det første jeg må gjøre er å snakke med mine gamle tanter. Så må jeg ta vekk sorgen og mørke fra min tante – det er på tide hun får fred, jeg skal hjelpe henne hjem. Følelsene veller opp i meg her jeg sitter og jeg føler meg beæret for denne oppgaven, tårene spretter frem i øyekroken.

Takk, takk, takk

Rita Trollkjærring i ydmykhet

Det er en stor oppgave å skulle hjelpe noen over til den andre siden. En oppgave i ærbødighet og respekt, men også en handling i kjærlighet. Din tante henger fast her, og hun trenger din hjelp til å komme seg videre. Får opp noen nydelige bilder når jeg tenker på det. Forklar din tante at veien ikke er stengt om hun går over til den andre siden, at det er fullt mulig å ha kontakt senere også. Da vil hun ikke lenger ha noe behov for å tappe av din energi, fordi hennes vibrasjonsnivå økes. Men dette er vel noe du vet veldig godt tenker jeg Det kan dog være nyttig å minne henne på det, fordi det ofte er en av grunnene de oppgir til å fortsatt henge ved i denne dimensjonen.

Ønsker deg også lykke til med din reise til forfedrenes fjell for å heale familiesjela, det er nok en reise flere hadde hatt nytte av å ta.

Jeg foretok en ny reise og denne gangen kom jeg frem til foten av forfedre fjellet - min intensjon var at jeg skulle hjelpe denne tanten min over til lyset. Hun skal jo ikke være her - det er på tide hun får hvile nå. (Det er imidlertid på tide jeg også får fri fra henne). Intensjonen var også å heale tante for det mørke og sørgelige.

Jeg møter vokteren som slipper meg i gjennom og fortsetter min vandring ned til foten av fjellet. Det er en stille vandring uten så mange inntrykk. Det er imidlertid en ting som er veldig spesielt, jeg hører fløyter og klokkespill. Det er det eneste inntrykket som kommer til meg på vandringen fra vokteren og ned til foten av fjellet.

Det som skjer når jeg kommer frem til foten av forfedre fjellet er at jeg blir ført bort til en karusell. Det er en gammeldags karusell - den var helt fantastisk - med hester med vogner. En gammel mann står å spiller på en gammel lirekasse - han er liten og krokete og tannløs (han er med bestandig når jeg kommer til forfedrefjellet, noen ganger er han en gammel same, noen ganger er han en narr). Han ligner veldig på healeren på toppen av fjellet. Men denne gangen er han altså en lirekasse mann. Musikken blir tydeligere og mannen står der i bakgrunnen og ler, han blotter gladelig sin ene tann. Når jeg sitter i karusellen så ser jeg plutselig livet mitt passere i revy. Det er som om jeg sitter i en Kinosal og disse scenene fra livet mitt vises i sakte film på et stort kino lerret. Jeg ser også biter fra flere andre liv - annen tid. Jeg kjenner igjen personen som meg selv, selv om vi ikke er like, selv om det noen ganger er menn og ikke kvinner som vises på lerretet. Det handler om skam og fornedrelse og jeg kjenner at jeg blir dypt ulykkelig der jeg sitter.

Karusellen går rundt og rundt og lirekassemannen spiller og spiller og filmen fortsetter. Etter hvert som scenene fra mitt nåværende liv og tidligere liv ruller over lerrete så kjenner jeg at kroppen blir lettere og jeg retter skuldrene, jeg klarer å puste jevnere igjen. Selv om personene i hovedrollene på filmen er meg, så kjenner jeg at skammen og fornedrelsen blir borte. Plutselig stopper filmen opp og karusellen saktner farten. Lirekassemannen fortsetter sitt spill. Jeg går av karusellen og møter min tante Anne. Jeg spør om det var dette hun skulle vise meg og hun svarer blandt annet.

Jeg ber henne så gå inn i lyset og over til den andre siden. Jeg sier til henne at hun ikke tilhører denne verden lenger og at de venter på henne. Jeg sier så at hennes sorg vil bli leget og den mørke smerten vil bli erstattet med lys. Jeg sier at hun skal slippe å føle savnet lenger, hun blir ikke lenger oversett. Nå skal hun hjem.

Jeg ser min tante gå inn i lyset - hun formelig trekkes mot det. Det siste jeg ser av hennes ansikt er et smil og jeg kjenner egne tårer begynner å renne for dette er veldig sterkt. I det hun forsvinner inn i lyset og blir borte skjer det igjen noe fysisk med brystkassen min (slik som skjedde når jeg hjalp min morfar over). Brystkassen hever seg - det er akkurat som om noe røskes løs av meg og blir borte.

Når jeg atter er tilbake i min egen stue, så må jeg tenke igjennom hva dette var for noe. Jeg tror at to ting skjedde på denne reisen. Den ene tingen var at min tante hjalp meg med å samle sjelefragmenter og få disse tapte sjelebitene på plass igjen, det andre var at jeg hjalp min tante over og inn i lyset.

Den neste reisen jeg tar blir til familiesjelen for å heale den.

Rita Trollkjærring