Mitt kapell

Forfatter: Rita Trollkjærring

Det starter alltid slik:

Jeg setter meg ned i meditasjon, kjenner energiene begynner å jobbe, og jeg møter min farmor i døren i det huset hun bodde.
Hun åpner døren ned i kjelleren. Vi går ned trappa - ned i en jordkjeller
- vi går nedover, nedover, nedover...
i en smal tunnel.

I begynnelsen var jeg redd, men siden min farmor er med, føler jeg meg jeg trygg.
Tunnellen flater ut og utvider seg .
Plutselig kommer vi inn til en ganske stor grotte.
Det er fakler på veggene som lyser grotterommet opp -
og midt i rommet er det en brønn, det blinker av gull av vannet og
jeg vasker både mine hender og føtter.

Min farmor forlater meg alltid her,
nå må jeg gå videre selv.
Veien er inn i en ny tunnel, denne går oppover-
i spiral
opp, opp, opp....

Plutselig ser jeg en utgang,
jeg ser lys - og jeg kommer meg ut av tunnelen,
lyset er så skarpt at jeg må skjerme øynene mine.

Jeg ser meg rundt, jeg er på en høyde
- med utsikt over en sjø/innsjø -
den kan minne om en svane.
Jeg ser store trær, og grønne enger.

Noen ganger kommer en ulv meg i møte,
andre ganger er det
den hvite falken som sitter å venter på meg.
Eller det er en hjort...

Plutselig ser jeg hvor jeg er,
Jeg er på en gravhaug ra en gammel bosetting
fra jernalderen -

Her har jeg vært mange ganger før,
både i dette livet og i tidligere liv.
Jeg er på stedet hvor jeg fant roen
da jeg var barn.
Jeg er på stedet hvor jeg drar til
når jeg sitter ute

Jeg er hjemme...

Det er alltid en like fantastisk reise til mitt kapell hver gang.

Trollkjærringa


Les mer her: http://sunandmoon.diskusjonsforum.no/sunandmoon-about26.html