Hjertechakraet

I natt havnet jeg visst på en liten reise. Jeg fikk desverre ikke fulgt den ferdig for jeg sovnet...

Jeg så ei jente, jeg tror det var meg, men jeg så annerledes ut i ansiktet. Jeg hadde på meg mørke klær, litt gamle. Hun la seg ned på bakken. Jeg gikk nærmere for å se hva som skjedde. Hun hadde det lange mørke håret som flommet ut over bakken. Over brystet holdt hun to blomster i kryss. De var rødorange. På hodet hadde hun en stooor klokkeblomst. Den blomsten gikk rundt og rundt oppe på hodet. Jeg tror også den var rødorange.

Så ser jeg et hull åpne seg i brystet på jenta. Et stor rundt hull. Ut kommer det masse sort røk. Jeg går nærmere, og titter ned i hullet. Det er uutgrunnelig, det er langt ned.

Jeg forsvinner plutselig ned i hullet. Havner da i denne tunnelen og endestasjonen er i hjertet. Det var stort, for det rommet mange ting og vesner. Og det var ingen hyggelige vesner. Det var gamle koner med et dødt uttrykk i ansiktet. Det var noen dyrelignende vesner. Og alt var mørkt og trist. Men jeg følte ingentig ondt med disse vesnene. Jeg følte bare at de var triste.

Jeg funderte veldig på hvordan få renset der inne. Plutselig ser jeg grønnfargen pulsere der inne. Bare som små lysglimt. Jeg prøver å sende lys og kjærlighet, men det fikk jeg ikke til. For det krever jo at man har et balansert hjerte. HVilket jeg da ikke har.

Plutselig sto jeg der med feiekosten av alle ting. Og jeg feiet og feiet. Ut med alt, inni alle kriker og kroker.

Så mistet jeg fokuset, andre vage ting skjedde fordi jeg sikkert var i ferd med å sovne. Så jeg vet ikke om jeg fikk avsluttet det som var påbegynt.

Men det var en ganske så fin reise

Les mer her: http://sunandmoon.diskusjonsforum.no/sunandmoon-about87.html