Min hjelper gjennom Livet

MIN HJELPER.

Min indre ledsagende engel,
som berører min følsomme sjel med nydelige drømmer,
og lar blide varme vinder kjærtegne klokkerne foran døren
til mitt hjertes tykke port.

Enda engang merker jeg din intense nærhet som flott musikk i mitt indre,
og vet at du på ny vil følge meg med min side og bre dine gode vinger ut,
som en beskyttende skjerm når jeg igjen alene skal møte den vei,
som forsatt er meg like fremmed og ukjent tross mine lange vandringer,
hvor styrken gjennom min fot nedtråkker de mange harde steinene,
som nå ligger i støvet fra mine brukte år og danner et solid grunnlag,
for nye skritt på den livsvei som er min.

Alltid løftet du med kjærlighet og visdom min fot, og ledet mine skritt videre fremover,
når byrdene ble for tunge å bære og beina for matte til de neste lange skritt,
på min ustanselige vandring gjennom livets ukjente landskaper og fjerne tåkete horisonter,
hvor tiden kunne gå i stå ved neste dype åndedrag.

Alltid trøstet du mitt hjerte med tro og styrke
når det slo sprekker ved tyngden og smerten fra de tunge steinene jeg bar i mitt indre,
eller måtte klatre over tross glatte steile sider og iskalde tinder,
hvor faren for å miste grepet og gli ned i avgrunnen var tilstede hvert sekund.

Alltid bar du med nøysomhet og styrke min sårbare sjel i dine sterke armer,
og kjærtegnet den i ditt blide kjærlige lys, så den forble ydmyk og vakker
tross de tunge byrder og mange trengsler,
som var det middel som skulle modne og foredle dens frukter,
og åpne de dype hemmelighetsfulle kamrene hvor min store livsgave lå gemt.

Alltid samlet du mine gledes tårer og vernet omhyggelig om dem,
som skrøpelige glassklare krystaller som alltid vil lyse som stjerner på min vei,
hvis skyggene fra livets dype kløfter truer med,
å lukke deres tunge mørke som en kappe omkring min sjel,
og fylle mitt sinn med fortvilelse eller dystre motløse tanker,
som vil kunne fjerne gleden i mitt hjerte samt lyset fra mine øyne
og gjøre mitt hjerte hardt og kaldt.

Min blide indre ledsagende engel.
Igjen hører jeg din vakre stemme som en lokking igjennom evigheter,
om enda engang å bryte alle bånd og sprenge alle lenker,
og med ydmykt sinn og tillitsfullt hjerte igjen finne den vei,
hvor min sjel så lengselsfullt må søke etter livets dypere mening
og lete etter det klare fredfylte lys, som jeg kun i mine vakreste drømmer
har sett brent så sterkt og klart på den livsvei du igjen har åpnet for meg,
til enda en vandring imot ukjente og fjerne mål.

Dette var så utrolig vakkert, og nydelig skrevet