Min beskytter!

Jeg har bare set min hjelper en gang. Tror jeg var 8-9 år.
Han heter Jesus, men har intet å gjøre med kristendommens Jesus. Jeg kaller ham min beskytter.
Husker ham så tydelig, at jeg stadig ser ham for meg!
Da jeg så ham hadde jeg soverum i 2. etage, jeg hadde lagt mig og så ut på stjernerne. Plutselig var han utenfor mitt vindu, med armene over kors. Han var mørklødet, kjempe-bred over skuldrene, store muskler og så var han skallet! Liknet faktisk på ånden i Alladins lampe, så navnet Jesus passet egentlig ikke til ham, men jeg viste med en gang at det var hans navn. Han sa ingen ting, men ga meg en følelse av trygghet! (Må fortelle at jeg hadde en vanskelig barndom).
Etter at han var vekk igjen, løp jeg inn til mine foreldre å fortalte at jeg hadde hatt besøk, de trodde selvfølgelig ikke på meg, de trodde det var noe jeg sa for å få lov til å bli oppe litt lengere. Jeg fikk klask i baken og så var det på hodet i seng igjen!

Opp igjennom livet når ting har gjort meg usikker eller redd, da tenker jeg på ham og med en gang får jeg en følelse av en stor hånd som legger seg på min skulder, da vet jeg at jeg blir passet på og er tryg!

I dag er jeg over 40 år og han er der stadig!

Tusen takk til MIN gode Jesus, for at du passer på meg!!!

Så herlig

Sier det samme!

Fantastisk godt å lese dette!

Deilig lesing

Rita Trollkjærring

Ååå så hærlig lesning!!!

Tusen takk, dere!
Må nesten fortelle at også min farfar og farmor er blandt mine hjelpere, men de er der bare innimellom!
Ps. Det var/er min farmor som har lært meg å lage mat, selvom hu døde da jeg var 7 år gammel!

Så fin opplevelse du har hatt.