Underlig drøm som jeg ikke skjønner noe av

Noen som kan gi meg en forklaring på hva som foregår i hodet på meg?


Selv ser jeg ingen sammenheng eller logikk i noe av dette:

Jeg er på jobb. Alle jeg jobber sammen med skal på møte i en annen avdeling som ligger i en annen kommune. Når alle andre har dradt så drar jeg også dit.
Sitter i et stort rom med bord satt opp i hesteskoform, masse mennensker rundt som følger med på foreleser. Foreleser ber oss ta pause. Vi går ut i rekke. Går i rekke ut i luftegården en runde rundt, fortsatt i rekke inn igjen, ingen som snakker med hverandre. Alle setter seg på plassene sine igjen. Når jeg har satt meg merker jeg at de jeg jobber sammen med har dradt tilbake til vår avdeling. Jeg bestemmer meg for å bli sittende til møtet er ferdig, er ikke akseptabelt å reise seg å gå mitt i møtet, dessuten kan jeg notere og ta med til de jeg jobber sammen med. Jeg prøver å skrive av det som foreleser skriver på tavla. Men han skriver for fort så jeg klarer ikke å skrive ned alt. Foreleser kommer bort til meg og ser nedlatende på meg og gir meg et ark med noen rubrikker på, og sier nedlatende til meg: "Stakkar deg, du må få et ark med ferdig rubrikker på så det går raskere for deg å skrive ned". Så er møtet ferdig.
Jeg skal gå tilbake til vår avdeling.
Når jeg går ut fra bygningen og bortover stien går jeg forbi noen menn/ungdom som står å henger. Gjør ikke noe, bare ser på meg. De har hetter på seg.
Fortsetter å gå og kommer til ei elv jeg må over.
Elva er plutselig ikke ei elv lenger. Men et hinder.
Det er klatretau (masse tau knyttet sammen for å klatre i). Husker ikke at jeg klatrer over, men står plutselig på den andre siden.
Så kommer to av mennene og de kommer også klatrende over tauhindret. Den ene faller ned på min side og forsvinner ned gjennom bakken og blir borte.
Blir glad for å få selskap av han som kommer seg velberga over. Vi går sammen resten av veien. Det er ikke jobben jeg skal til lengre, men landsbyen jeg bor i. Jeg er bare ungdommen selv også. Skiller lag når vi kommer frem.
Er utenfor en skole på tur hjem. Møter denne mannen igjen, og han vil kysse meg. Jeg vil, men vil ikke alikevel. Så jeg går bare bort fra ham.
Er hjemme, i et hus fra eldre tider, lever i eldre tid (1800-tallet), tømmerhus, levende lys rundt oss. Snakker med ei dame i huset som er min mor, hun sier at jeg må slippe taket og stole på denne mannen.
Er utendørs sammen med denne mannen igjen. Vi skal til ei hytte og snakke med noen.
Ser i en sekvens i drømmen at det er tre hekser i hytta, 2 onde og ei god. Den gode lurer de onde og fanger dem. Den ene fanger hun ved å gjøre veggen på et hus nesten flytende, plasserer heksa der og gjør veggen hard igjen. Den andre heksa ble plasser i ei grav på en kirkegård, gjør grunnen flytende der og for å plassere heksa nedi.
Er tilbake til meg og denne mannen igjen. Vi er inne i huset til heksa, bare oss to der. Ser oss rundt i huset. Så hører vi at heksa kommer, jeg prøver å gjemme meg litt men er ikke redd. Kommer frem når heksa har kommet inn.
Ser så i en sekvens at verden holder på å gå i oppløsning. Er liksom jeg har oversikt over hele verden. Og ser at mennesker dør og forsvinner, og verden endrer seg. Dette er kun observasjon, ingen følelser rundt dette. Observert dette en stund. Så ser jeg en mann som springer rundt på jorda for å redde verden. Han plasserer folk på forskjellige steder så de skal klare seg. Han gjør endringer på verden så det fortsatt skal være en verden med menneskeliv.
Får inn viten når jeg observerer alt dette, og vet at dette er slikt som skjer med gjevne mellomrom; verden holder på å gå i oppløsning og det gjøres tiltak for å stoppe det (gjevne mellomrom menes da ikke annen hver dag, men tidsperspektiv på flere årtusener eller mer).

Så våkner jeg igjen.

Takknemlig for all tilbakemelding

La meg få en dag eller to

Rita Trollkjærring

Tusen takk Rita, supert om du finner finner noe mening i dette