Drøm eller dikt?
Side 1 av 1 • Share •
Drøm eller dikt?
Jeg vet ikke helt, eller, jeg er litt usikker på hvor jeg skal legge dette, så det ble her inne.
Jeg våkner med et rykk midt i natten. Noe har rusket meg i meg. Noen.
Jeg ligger der med øynene på glipp, og pusten går jamt som om jeg fortsatt sov. Bare en sånn forsiktighetsregel sånn i telfelle at det virkelig er noen i samme rom. Jeg ligger der lyttende. Anstrenger meg virkelig for å høre om det er noen her inne. Jeg sover jo med vinduet åpent.
Det er noen her inne! jeg kjenner at nakkehårene reiser seg. Jeg kjenner ilingen går fra midt på hodet, og helt ned til tærne! Hønepysj, gåsehud.. kjært barn har mange navn. Jeg kjenner kroppen går i Rød beredskap, klar for alle eventualliteter. Klar for sprang.. for angrep. Det er mørkt i rommet, og jeg merker at det er noen her inne. Hva nå? -tenker jeg...
"Noen" som står i fotenden av sengen å ser på meg sukker hjerteskjærende tungt. Nesten som jeg føler varmen av pusten. Jeg "hører" ordene før de treffer meg: Vakker er våren, og mørket er med. Du finner den veien du ruslet til å begynne med..." Jeg bare...
Jeg våger å åpne øynene helt. Lar dem søke rommet i mørket. "Noen" står virkelig der jeg fornemmet det. I fotenden. Jeg ser, men ser likevel ikke. Det er så utydelig.. så gjennomsiktig.. så nakent.. så sårt. Jeg har lenge gått rundt å forsøkt meg på livet, men dette synet river alle sperrer, alle murer, alle.. alt!
Hvorfor står du der? Hva er det som har skjedd? Er det noe galt? Er det noe jeg kan gjøre? -Si noe!!! Ikke bare stå der! Sakte forsvinner.. "Noen".. som ikke er ukjent, men heller en høyt verdsatt, respektert, elsket, og savnet venn.
Jeg kjenner hele meg er rasert innvendig. Natten er gått i filler. Noe har gått i filler. Det er helt bortkastet å sove nå. Det er faktisk bortkastet å sove i det hele tatt, så nå i skrivende stund, så har jeg ikke sovet siden... Jeg husker ikke lengre når det var, men samme kan det være. Jeg er ikke trøtt.
Drømmer eller dikt? Våren er hvertfall vakker, så kanksje jeg skal rusle meg en liten tur langs den stien jeg startet med? Kan jo hende svaret ligger der i stien...
Jeg våkner med et rykk midt i natten. Noe har rusket meg i meg. Noen.
Det er noen her inne! jeg kjenner at nakkehårene reiser seg. Jeg kjenner ilingen går fra midt på hodet, og helt ned til tærne! Hønepysj, gåsehud.. kjært barn har mange navn. Jeg kjenner kroppen går i Rød beredskap, klar for alle eventualliteter. Klar for sprang.. for angrep. Det er mørkt i rommet, og jeg merker at det er noen her inne. Hva nå? -tenker jeg...
"Noen" som står i fotenden av sengen å ser på meg sukker hjerteskjærende tungt. Nesten som jeg føler varmen av pusten. Jeg "hører" ordene før de treffer meg: Vakker er våren, og mørket er med. Du finner den veien du ruslet til å begynne med..." Jeg bare...
Jeg våger å åpne øynene helt. Lar dem søke rommet i mørket. "Noen" står virkelig der jeg fornemmet det. I fotenden. Jeg ser, men ser likevel ikke. Det er så utydelig.. så gjennomsiktig.. så nakent.. så sårt. Jeg har lenge gått rundt å forsøkt meg på livet, men dette synet river alle sperrer, alle murer, alle.. alt!
Hvorfor står du der? Hva er det som har skjedd? Er det noe galt? Er det noe jeg kan gjøre? -Si noe!!! Ikke bare stå der! Sakte forsvinner.. "Noen".. som ikke er ukjent, men heller en høyt verdsatt, respektert, elsket, og savnet venn.
Jeg kjenner hele meg er rasert innvendig. Natten er gått i filler. Noe har gått i filler. Det er helt bortkastet å sove nå. Det er faktisk bortkastet å sove i det hele tatt, så nå i skrivende stund, så har jeg ikke sovet siden... Jeg husker ikke lengre når det var, men samme kan det være. Jeg er ikke trøtt.
Drømmer eller dikt? Våren er hvertfall vakker, så kanksje jeg skal rusle meg en liten tur langs den stien jeg startet med? Kan jo hende svaret ligger der i stien...


Blue- Agat

- Antall Innlegg: 43
Age: 41
Bosted: Halden
Registration date: 20.01.2008
Permissions of this forum:
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Forum
Oppslagsverk
Chatten
Vis nye innlegg




