Urkraften og moderen i følelsen

Jeg lytter på trommen og med ett blir jeg trukket ut av meg selv. Jeg har ikke mulighet til å bremse eller holde igjen, og jeg kastes inn i et virvar av farver. Det er hovedsakelig oransje, røde, gule, brune og sandfarver. De kan minne om farvene som finnes på savannene i Afrika - når sola brenner på himmelen og gjør seg klar til å gå ned.

JEg svever rundt i et bad av disse farvene og betrakter det som skjer med meg. Det er et deilig vakuum jeg har havnet i, jeg vet jeg er bortenfor tid rom og sted - jeg bare er.

Det pulserer i ører og rister i kroppen - disse farvene skal forenes med mitt fysiske legemet. Plutselig hører jeg ordene kraft - urkraft og moder i følelsen. Jeg hører ordene, men jeg skjønner ikke helt hva det betyr, men det betyr ingenting - for jeg bare betrakter - jeg bare er.

Jeg kjenner meg vektløs som om jeg svever i fargene, jeg bader i fargene. Kjente og ukjente ansikter møter jeg på min ferd i vektløs fargebad. Plutselig blir alle farver uggene, eller det legger seg et grått tåkelag over dem og de blir ikke så klare lenger. Jeg får en følelse av at det utkjempes en kamp - hvem vil vinne? Det klare, eller vil det gråe og diffuse legge seg som et lokk over dem - jeg fortsetter å betrakte, jeg analyserer ingenting - kritikeren er satt igjen i rommet jeg reiste fra, jeg bare er.

Plutselig letter det gråe diffuse lokket seg og farvene blir klare og om så enda sterkere enn de var først. Jeg kjenner at jeg er lettet, som om jeg har vært med å kjempet en kamp - og kraften, urkraften og moderen har vunnet. En intens følelse av glede, en seier.

Jeg kjenner at kroppen dras tilbake, jeg ønsker ikke det, jeg ønsker å være i disse røde, oransje, gule, brune og sandfarvene - det er godt å være innhyllet i dem, det er godt de er i meg og siden de også nå er i meg så er det tid for å dra hjem.

Når jeg så er tilbake - åpner øynene, setter meg opp, føler jeg meg litt forvirret, men det kjennes utrolig godt. Jeg er varm og åpen og jeg føler at ting liksom har falt på plass. Jeg ser på klokka og blir litt sjokkert for jeg har vært borte i over en time. Nå flyter jeg rundt i farvene, de er rundt meg, i meg. Jeg lurer litt på hva som er satt i gang og ordene kraft - urkraft og moderen i følelsen klinger fortsatt i ørene mine.

Mon tro hva som skjer nå, mon tro hva som er satt i gang...?

Rita Trollkjærring som fortsatt flyter i farvene