Samisk Sjamanisme

Etter som jeg har forstått det, skal man ha like god kjennskap til det mørke som det lyse. Det betyr ikke at en skal bruke det mørke, men en skal da kjenne til det. Min kjennskap til det mørke kommer av at andre har brukt det mot meg, så sånn har jeg lært [/i]litt[i] om hvordan oppheve gand. Ta for eksempel det med kirkegårdsjord. Her på stedet er det ingen tradisjon for å gjøre slike ting, og det er en ting som i aller høyeste grad blir brukt for å skade. Jeg har ikke hatt noen anelse om det samiske i blodet inntill nylig, men likevel får jeg altså besøk av krefter som 14-15 åring som vil ha meg til å hente kirkegårdsjord. Hvordan dette skulle gjøres vil jeg ikke legges ut her, men jeg kan si såpass at det ikke er bare å hente den jorden (noen kaller det å strø sand?) Jeg hentet aldri den jorda, det føltes ikke riktig å gjøre det. Men man kan jo se at allerede der kom indiaksjonene på det samiske, selv om jeg da forkastet hele greia som fantasi. Når det gjelder sånne beskjeder, så trodde jeg også der at det var et utslag av livlig fantasi. Og de gangene det ikke kunne avskrives med fantasi var jeg sikker på at alle andre også var sånn. Det var spesielt i sammenheng med å regelrett leke med ilden. For ilden brenner meg ikke, den har aldri gjort det. Jeg kan stikke hendene inni bålet og flytte på veden uten at noe som helst skjer. Det vil si, så lenge jeg passer på å ikke kjøre meg selv for langt, sånn at jeg er utslitt.

Så en samisk sjaman skal kjenne like godt til både den mørke og den lyse siden, det samsvarer godt med mine opplevelser av dette. Det vil si egentlig har vel hele livet fram til nå vært en forberedelse samt at det har vært ivrige hjelpere som har forsøkt å få meg til å forstå og godta kraften. Hvis man ikke godtar kraften vil den etter hvert komme og slå deg i bakken til du godtar den. Det har jeg også opplevd. Det er ingen vei tilbake, man kan like godt gjøre det beste ut av det. En stor bonus er jo alle de man får lov til å hjelpe på sin vei

Hvor jeg har fått arven fra? Vel, min morfar var tater, og en mann med sterke evner etter som det jeg har blitt fortalt. Jeg fikk dessverre aldri anledning til å treffe han i live, for han var visst det svarte får... Tenk dere, han og min mormor ble skilt, dette var på 50-tallet. Min mor hadde en søster som jeg aldri har truffet, det var årsak til skilsmissen. Så min morfar, han skulle det ikke snakkes om. De gikk så langt som å si at han døde da min mor var 14 år, mens sannheten var at han døde i 1970, fem år før jeg ble født. Han er forresten en av mine hjelpere. Ellers så har jeg min farfar, som har vist seg for meg på reise, iført en nydelig kofte. Han viste meg runebomma og sa at jeg hadde fått arven, og at jeg måtte bruke den klokt. I tillegg til å vise meg et sted jeg kunne komme til i reise og hente kraft når jeg følte meg utslitt.

Man skal være stolt av sine røtter, og det er også jeg. Men nå begynner jeg å forstå hvorfor jeg hele tiden har følt meg så annerledes, og ikke minst hvorfor jeg har følt så sterk dragning mot å dra nordover. Og det kommer jeg til å gjøre, ta med meg tromma og dra nordover. Stoppe der jeg føler for, tromme langt inn i natta...

Interessant det der du skriver om din bestemor. Har en gang i mitt liv gjort noe som var i en klar gråsone, det vil si en bindeformel, og har måttet betale dyrt for det. Jeg, som ikke hadde den ringeste tro på at jeg fikk til noe sånt, har måttet jobbe hardt for å oppheve virkningen av den, men det gikk bra til slutt. Mørke krefter kan blinde en, de lover og lover, men jeg har ingen tro på hva de lover. De har forsøkt å si til meg at alt skal bli så enkelt hvis jeg gjør som de sier. Jo da, så lenge jeg gjør som de sier ja. Så jeg spør de bare "enkelt for hvem? ikke for meg i alle fall", da er de borte som dugg for solen. Men jeg erkjenner deres eksistens, selv om jeg for lenge siden har valgt side. Har hatt noen jobber i det siste for andre, å oppheve virkningen av gand. Ingen enkel oppgave, men man lærer så lenge man lever. Og for hvert trinn på veien så blir man sterkere og sterkere, og kan ta på seg tyngre oppgaver etter hvert...

Og nå ser jeg at skrivesperren jeg har hatt i det siste har begynt å forsvinne, dette skulle vel snakkes om nå da. Ser at det ble et langt innlegg, men dere får bare bære over med det... Håper det ga litt mening i alle fall..

Klem fra ei som er underveis

Nydelig skrevet..Sitter her med gåsehud fra anklene til toppen
dette må fordøyes..Jeg kommer i PM til deg senere

Klem fra Ingliss

Takk for fine innlegg både til ingliss og viljesterk.

Interessant det du skriver Viljesterk, om beskyldninger om livlig fantasi. Det låter ganske så kjent. Det er nå godt at man er voksen å klarer selv å sortere bildene og vite selv at det ikke er livlig fantasi.

Det er ganske underlig når man går bakover i egen slekt og finner svar der. Jeg har selv stilt meg samme spørsmål som Viljesterk; hvor kommer arven fra? Min arv er ganske klar - den kommer fra min fars side - den finsk/samiske. Min farmor var fra Nord Troms, vi vet veldig lite om henne, men det sies at hun var sjøsame. For min farmor var det forbundet med skam - hun var veldig klar på det at "vi var ikke fjellfinn - eller lapper, for vi var bofaste". Noe som resten av familien (hennes barn) ble farvet av. Min farfar var fra Finske lappland (finsk same) fra Voüntisjärvi ikke så langt fra Kautokeino. Min far er født i Berlevåg og bodde der til Tyskerne benyttet den brente taktikks jord og brant finnmark. Min fars familie ble flyktninger i eget land.
Her i sør ble det forbundet med skam å være både finne og same. Det som er så rart er at min farmor alltid sa til oss barna at vi skulle være stolte av vår bakgrunn, og det klinger i hodet mitt enda. Jeg er stolt av min bakgrunn, og jeg som deg har også følt meg "anderledes"- men har "funnet" plassen min.

Ta med deg tromma og reis nordover Viljesterk. Det er fantastisk. Jeg har vært nordover flere ganger og vi drar på biltur nordover igjen i sommer. Vi blir mange denne gangen, rundt 15 stykker med store og små. Vi har med telt og lavòer, trommer, rasler og fløyter. Jeg gleder meg som en unge.

Takk for fine innlegg begge to, takk for at dere deler.

Rita Trollkjærring

Det er så flott å lese...at dere vet hvor dere har røtter hen!
Takk for at dere deler dette med oss!

Selv har jeg lurt på hvor mine egenskaper kommer i fra. Så vidt jeg vet har vi ikke samer eller folk nord i fra i vår slekt. Iallefall ikke siden tipp odleforeldrene.

Men jeg er kanskje en merkelig miks. Har bestandig lurt hvem jeg stammer mest fra. På min mors side har vi iallefall taterslekt eller sigøynerslekt. På min farsside har sies det at vi stammer fra et spansk skip som havarerte utenfor norskekysten for mange herrans år siden!

Eller hva sier du mor Huldra? Vet vi noe mer enn dette?

ingliss skrev:Nydelig skrevet..Sitter her med gåsehud fra anklene til toppen
dette må fordøyes..Jeg kommer i PM til deg senere

Klem fra Ingliss

Takker så mye, ser fram til PM Og til dere som ikke finner ut hvor evnene kommer fra, ikke fortvil, for det er ikke sånn at det ALLTID går i arv, en må jo være den første, ikke sant? Kraften kan oppstå spontant også den, ved at den kaller på deg, eller den kan komme til den som oppsøker den

Takk for det Viljesterk!

Vi har hatt noen sterke damer i familien med noen evner de ikke snakket høyt om!
Om det var innen sjamanisme aner jeg ikke!

Jeg vet iallefall at sjamanismen kom til meg, jeg oppsøkte den ikke.
Og det er kanskje slik, at enten har den ligget gjemt i familien,
eller at den valgte seg en i familien!

Uansett...jeg er evig takknemlig for denne gaven!

Det er også en veldig vanlig ting. Slike evner var, og er til dels fortsatt, svært belagt av tabuer. Man kunne jo bli sett på som gal må vite Når det gjelder evner ellers i min familie, så aner jeg ingenting, for det blir rett og slett ikke snakket om. Men jeg vet at min mor tok inn saker og ting, hun snakket blant annet med sin mor etter at hun var gått over. At hun turte å si det til meg ser jeg på som en stor tillitserklæring Men sjamanisme... man kan si at den fant meg, ikke motsatt. Har alltid lurt på hvorfor jeg havner i naturen hver eneste gang jeg mediterer. Og jeg har hørt trommesang osv osv. Den tiden når dette oppsto hadde jeg aldri hørt ordet sjamanisme, men da jeg fikk vite det, så var det en del brikker som falt på plass. Ting jeg hadde gjort fra barnsben av fikk plutselig et navn, og jeg innså at det var faktisk flere som "drev på" på samme måte. Meditert har jeg gjort siden jeg var barn, men jeg kalte det dagdrømming. Bare med den forskjell at jeg så film for mitt indre blikk.

Litt strøtanker på en tidlig lørdags ettermiddag

Det har vært og er fortsatt mye tabu omkring dette
Satt hjemme i dag, det var stille ute og jeg hørte trommer, masse trommer i mitt hodet
jeg var på vandring i mitt indre og trommene ledet meg

Det Viljesterk skriver om de mørke kreftene har jeg kjennskap til, og opplevd. Uten at jeg skal utdype det noe videre. Bor nordpå, og er født og oppvokst her. Hvem jeg har mine evner i fra vet jeg ikke, fordi som flere her nevner at det ble ikke snakket høyt om. Jeg skydde kirken som barn, og ble hysterisk. Men i dag vet jeg grunnen.
Jeg vet lite om mitt familieopphav i og med at jeg ble adopert bort bare 4 dager gammel. Men i min biologiske familie langt tilbake var det både finner, og samer. Jeg vet at min biologiske far driver slektgransking og har funnet ut av mye. Men vi har ikke kontakt, og det grunnet hans kone. Les han får ikke lov av henne.
Det lille jeg vet har jeg fått vite av min halvbror..

Det meste har jeg fått svar på, og føler at tingene nå har falt på plass. Jeg vet av mine hjelpere, og en av dem er en samisk sjaman..

Viljesterk, turen nordover må du en gang ta! Den må oppleves..

Må vente på skattepengene Arielle, men da SKAL jeg nordover. Har hatt den dragningen i alle år, så det er på tide å gjøre noe med det. Og tromma skal selvfølgelig være med, skulle bare mangle. Men har lyst til å ha TID når jeg først skal ta turen, orker ikke stresse.

Ja jeg beskriver de mørke kreftene, men kommer ikke til å skrive på nettet konkret hvilket bekjentskap jeg har til den. Eneste jeg kan si er at det kom av misunnelse, og var sendt av en levende person. Og mer skal det ikke skrives om den saken, det er forbi og takk og lov for det.

I alle fall, en lærer så lenge en lever, og en lever så lenge en lærer. Det jeg mener er at det er alltid noe en skal lære, og når man står midt inni en prosess kan det være nyttig å stoppe opp og spørre seg selv om nettopp det. Hva en skal lære.

Viljesterk skrev:Må vente på skattepengene Arielle, men da SKAL jeg nordover. Har hatt den dragningen i alle år, så det er på tide å gjøre noe med det. Og tromma skal selvfølgelig være med, skulle bare mangle. Men har lyst til å ha TID når jeg først skal ta turen, orker ikke stresse.

Ja jeg beskriver de mørke kreftene, men kommer ikke til å skrive på nettet konkret hvilket bekjentskap jeg har til den. Eneste jeg kan si er at det kom av misunnelse, og var sendt av en levende person. Og mer skal det ikke skrives om den saken, det er forbi og takk og lov for det.

I alle fall, en lærer så lenge en lever, og en lever så lenge en lærer. Det jeg mener er at det er alltid noe en skal lære, og når man står midt inni en prosess kan det være nyttig å stoppe opp og spørre seg selv om nettopp det. Hva en skal lære.

Skattepengene de kommer i neste måned..Det nytter ikke å stresse når man er her nord på sommeren, da natta er like lys som dagen! Vi nordlendinger rangler veldig, og det tar vi igjen nå i denne lyse årstiden. Håper du stopper i Tromsø så får jeg hilse på deg!

Ingen hensikt å skrive på nettet om hvilket bekjentskap vi har til det, men mye bunner i misunnelse det vet vi begge to. Vi lærer så lenge vi lever, og mer skal vi lære!

Takk for et flott innlegg.

Hilsen ei stolt same.