Reise i våken tilstand

I perioder gjennom livet har jeg opplevd dette jeg nå skal fortelle. I noen perioder har det ikke vært så mange episoder og i noen perioder er det mer intenst. Opplevelsen jeg har er at jeg på en måte blir "dratt" ut av min egen kropp. Dette har skjedd om jeg er våken, ligger i sengen, arbeider eller gjør husarbeid. Jeg har ikke lagt så stor vekt på det før nå i den senere tid. Hva er så anderledes nå? Jo, opplevelsene er mer intense nå. For noen år siden kunne jeg oppleve dette kun som svimmelhetsanfall, akkurat som om jeg var på en båt og måtte sette "sjøbein"- dette tilegnet jeg stress. Nå har det seg slik at jeg ikke er så stresset lenger - jeg er for tiden hjemmeværende og er "husmor" og stresser ikke noe nevneverdig, har ikke noen plan lenger (jeg har alltid hatt planer - går ikke plan A, så har vi en plan B,C eller D).

"Anfallene" har også kommet i etterkant av at jeg har hatt klienter som jeg har healet. Da har jeg tilegnet det til at healingen har dratt kraften ut av meg, noe som slettes ikke stemmer, for jeg opplever å få mer kraft når jeg healer - jeg blir sliten ja, men kommer meg fort - kraften er der.

"Anfallene" som jeg har nå er at jeg kjenner at kraften er på vei til å forlate kroppen min. Så kjenner jeg at jeg på en måte blir borte - blir sugd ut av meg selv. Jeg blir helt lammet i noen sekunder - klarer ikke prate, tenke, eller røre på en muskel. Når noen prater til meg så hører jeg stemmen deres laaaangt borte - selv om jeg står ved siden av dem/eller rett ovenfor dem. Når jeg så skal tilbake i meg selv, så kjennes det som om jeg blir dratt inn i meg selv igjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette, men håper det er forståelig.

Når jeg så er "borte" så får jeg med meg veldig mye som skjer rundt meg - det er som om jeg får et overblikk over situasjoner. Jeg har også opplevd at jeg har "sett" hvordan f.eks personer som står nær meg har det - at de trenger hjelp av meg til ett eller annet. Når jeg så er tilbake i min kropp så ringer jeg til "den/de personene jeg ser" og da er det veldig ofte det er ett eller annet de trenger hjelp til.

På en måte så er det en reise - men en reise som bare skjer helt plutselig - uten tromme og uten at det er når jeg sover. Det er litt plagsomt at det skjer uansett om jeg er i butikken eller om jeg sitter i stuen min. Heldigvis så får jeg et slags forvarsel ved at jeg kjenner at jeg blir kraftløs.

Er det andre som har slike opplevelser? Reise på denne måten? Hvis det er det - klarer dere å kontrollere det? og hvor er bremsen på dette?

Rita Trollkjærring

Jeg har hatt det på samme viset, og skjønner hva du forsøker å forklare. Jeg har ikke funnet noe løsning på hvordan forhindre det. Det blir litt pinlig om jeg står å prater med noen, og folk rister lett i meg og sier hallo, nå er du langt borte.. Virker jo som jeg dagdrømmer, men tror det er varsler som kommer.
Sikkert flere som har det på samme måte.

Rita Trollkjærring skrev:
Er det andre som har slike opplevelser? Reise på denne måten? Hvis det er det - klarer dere å kontrollere det? og hvor er bremsen på dette?

Rita Trollkjærring

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, inkludert det å dra på "tur" i de mest merkelige situasjoner. Ekstra ille da det skjedde en gang jeg var ute og kjørte bil, holdt på å havne i grøfta. Det var da jeg bestemte meg for å ta tak i dette, gå bevisst inn i det for å finne en måte å styre det på. Så jeg mediterte, mediterte og atter mediterte, samt at jeg trente på å bevisst dra på slike reiser. Selvfølgelig ikke uten å ha avtalt med folk på forhånd, og de første gangene mens jeg ha de jeg dro til på telefon samtidig som jeg tok reisen. Det viser seg at det, i rette settingen, ikke skal så velidig mye konsentrasjon til, bare å fokusere på personen og dra. Jeg bad også mine hjelpere om å få hjelp til å kontrollere dette, slik at det ikke skjedde hvor som helst. En annen ting jeg gjorde var å passe på at jeg hele tiden var godt jordet, det vil si at jeg så for meg røtter som vokste ned i Moder Jord. I alle fall, for å gjøre en lang historie kort, det tok et par måneder så hadde jeg kontroll over den evnen der. Nå brukes den aktivt i healing i de tilfeller det kreves at jeg går dypere inn i sakene enn det å sende generelt og be om at det blir riktig. For eksempel hvis noen har vondt i ryggen kan jeg dra på en sånn reise og legge hendene på ryggen til personen, og h*n vil kunne kjenne hendene mine rent fysisk på ryggen.

Så mitt råd til deg er at du finner en person som går med på å få besøk av deg på den måten, og gå aktivt inn i det. Møt frykten din, og ikke glem jordingen.

Klem fra Viljesterk

Reiser i våken tilstand... Da har du kommet et stykke videre vil jeg fortelle. Det er slikt jeg ser det, en aldri så liten "gave" å kunne gjøre dette. Men, det var det med å kontrollere dette. Det er ikke enkelt, men absolutt gjennomførbart.

Jeg ser svarene du har fått her, og ja, jeg stiller meg bak dem. Det er bare mine egne erfaringer jeg kan formidle uansett, og de er någenlunde lik de andre svarene.

Reiser i våken tilstand har jeg kunnet lenge. Faktisk så lenge at jeg nesten hadde glemt fra når jeg begynte med dette. Jeg kjenner igjen svimmelheten og tappingen av kraft du beskriver. Tror det startet allerede da jeg gikk på ungdomsskolen, for jeg minnes masse fra akkurat den tiden når det gjelder reiser. Det var slikt med meg, som det er for deg nå. Når reisen tok fatt, så var det brått, og med minimalt forvarsel. Til å begynne med klarte jeg ikke reagere før reisen var tatt fatt, og når jeg da kom til meg selv etterpå, så var jeg fullstendig tappet for kraft. Eide ikke kraft til å bevege meg, men jeg husker jeg hørte alt rundt meg.

I et desperat øyeblikk ville jeg ha kontroll over denne reisen husker jeg. Jeg vet at jeg ikke ville være i stand til å kontrollere dette, men likevel. Det hadde vært godt å kunne det. Stenge av, distansere seg. Ikke ville vite noe... eller mer. Det er fra folk som tenker på deg. Tenker at de skulle ha spurt deg om hjelp, fordi de stoler på at du kan nettopp dette. Til å begynne med syntes jeg det var rart at de kontaktet meg i sine tanker, men etterhvert oppdaget jeg at mange gjorde dette helt ubevist.

Jeg vet i dag, at dersom noen kontakter meg, så favner jeg deres tanker, og går allerede da i gang med å hjelpe dem. Det er jeg nødt til, for er kontakten opprettet, så slipper den ikke før hjelpen er ytt. Det er den måten jeg har funnet fram til for å slippe unna "forsteiningen" og kraft tappingen.

Min venn, jeg håper du finner noe fornuft i dette jeg skriver.

klems.