Hjelp til familisjelen, atter en gang

Trommens lyd blir som vanlig erstattet med vakker fløytemusikk. Plutselig kommer gråbein inn og stiller seg opp rett foran meg. Jeg setter meg på ryggen og vi farer avsted - vi skal inn i skogen, inn til plassen til stammens medesinmann. Skogen blir tettere og tettere, plutselig åpner den seg og gråbein stanser på en glenne. Her skal vi vente, vente på stammens medesinmann.
Stammens medesinmann ankommer og ber meg følge han. Jeg følger etter videre inn i skogen - det høres flere trommer og jeg kjenner rytmen gynge i kroppen. Nå hører jeg både fløytespill og trommer.

Plutselig har det skjedd et sceneskifte - jeg er inne i en leilighet i Oslo hos en nær slektning som har bedt meg om hjelp, hun trenger styrke og kjærlighet, det går mot brudd i familien og hun er redd. Jeg hadde tenkt å spørre stammens medesinmann om han kunne ta denne reisen for meg - han har gjort det før, men nå skulle jeg tydeligvis være med selv. Jeg går inn i stuen til min nære slektning - rusler litt rundt, men så går jeg bort til henne og blåser kjærlighet og varme inn i hjertet hennes og sier at dette skal gå bra. Hennes sønn finner jeg liggende urolig i sengen - jeg blåser også varme og kjærlighet inn i hjertet hans. Så begynner jeg å synge - ut av munnen min kommer en vakker sang som jeg aldri før har sunget. Den beroliger den lille guttet og han sover rolig. Jeg visker inn i øret hans at han skal bæres inn i drømmenes land - der hvor han er trygg. Han skal snart bli trygg, bare sov lille venn.

Jeg går tilbake til stuen til min slektning og mannen, jeg hører min egen stemme, jeg kjenner den nesten ikke igjen og den uttaler: "dere må begge slippe taket i hverandre nå og det skal gjøres i kjærlighet til hverandre og deg selv. Det er ingenting å være redde for - det vil gå godt - dere vil bli fri og dere skal oppleve at dere kan få det godt med hverandre på et helt annet plan. Dere skal oppdra og samarbeide om sønnen deres som de gode foreldre dere er, men dere kan ikke bo under samme tak. Gjør dere det, blir alt dette tunge og mørke bare mørkere og tyngre. Dere tar livet av hverandre og av kjærligheten. Nå blir dere fri, slipp taket, i kjærlighet til hverandre og dere selv."

Den underlige stemmen min tier og jeg ser på stammens medesinmann som hele tiden har stått der og slått på trommen og sunget. Vi bytter det mørke ut med det lyse, lette og kjærlighetsfulle. Vi sier at de nå kan gå hver til sitt og at de er trygge og sterke.
Gråbein blir igjen og stiller seg på min slektnings venstre side. Gråbein skal bli der og hjelp henne til å finne både mot, styrke og kjærlighet - ikke minst kjærlighet til seg selv.

Jeg tar avskjed, takker stammens medesinmann og kraftdyr for den hjelp de ga meg på denne reisen. Jeg takker vindene, moderen og far sol.

takk, takk, takk, i kjærlighet

Rita Trollkjærring

Det er alltid like spennende og fasinerende å lese om dine healingreiser!

Takk for at du deler slik fantastisk opplevelse med oss!

Lever meg helt inn i din reise når jeg leser det du har skrevet. Må ha vært en sterk opplevelse! Hadde alle samlivsbrudd vært behandlet slik hadde det ikke vært mye kriging...

Takk kjære venner
Ja, det var en sterk opplevelse
min søster trengte det
og dette var måten jeg kunne hjelpe henne på

Rita Trollkjærring

Din søster er heldig som har deg Rita!

Takk Arielle, jeg er heldig som har henne
Hun er en fantastisk person som fortjener å ha det godt. Noe vi alle gjør i grunnen.

klem Rita Trollkjærring