En trommereise jeg tok i begynnelsen av september 2007

Siden jeg tok den reisa, har mye skjedd i livet mitt. Men i og med at det er den eneste reisa jeg faktisk har skrevet ned, så legger jeg den inn her.

Først renset jeg meg selv og rommet med salvie, bad om å bli gjort usynlig for alt som ikke var av lyset. Deretter satte jeg meg ned på sengen, lukket øynene og begynte å tromme ivei. Først litt forsiktig, kjærlige slag som for å hilse på en god venn. Deretter overtok tromma, og det resulterte i heftige slag som sikkert ristet hele huset i grunnvollene

Jeg havnet som så mange ganger før inne i en skog, blandingsskog for å være helt nøyaktig. Til å begynne med var landskapet i svart/hvitt, og jeg spurte hvorfor det ikke var farger. Da kom tanken til meg: Du må se fargene i ditt eget liv. Våge å glede deg mer. Straks den erkjennelsen kom var fargene til stede, klare og vakre. Jeg gikk et lite stykke inn i skogen, inn i en åpning mellom trærne. Denne åpningen dannet en naturlig sirkel, og jeg kunne kjenne kraften som var på det stedet gikk inn i hver celle.. Midt i denne sirkelen sto en vakker ulv med en rød rose i munnen. Jeg gikk bort til den, og den slapp rosen ned foran føttene mine, og nikket med hodet at jeg skulle plukke den opp. Føler at rosen var et symbol for min selvrespekt, som jeg nå fikk tilbake.

Ulven ble med meg videre inn i skogen, jeg brukte alle sanser på samme måte som den gjorde. Hørselen ble forsterket, syn og lukt likeså. Etter en stund vil den ha meg til å stoppe. Inne blant noen løvtrær så jeg en nydelig rådyrkalv, den hadde de hvite prikkene ennå, sto og tygde på noen gresstuster. Etter å ha stått sånn en stund hoppet den ubekymret videre... Rådyrkalver er noe jeg har sett mye av i det siste, men dette er første gangen jeg møter den på reise.

Videre inn i skogen bærer det, helt til vi kommer fram til et fossefall. Der blir jeg bedt om å gå inn i fossen. Jeg gjør det, og kjenner at vannet ikke er kaldt, men behagelig. Kjenner det renser kropp og sinn.. Men videre skal vi... Litt lenger inn blir vi møtt av en høy skikkelse kledd i en omfangsrik blå kappe, en blåfarge jeg aldri har sett før. Denne skikkelsen lyser det av, men jeg ser ikke ansiktet. Skikkelsen overrekker meg en gave, en firkantet pakke med blå sløyfebånd. Jeg tar imot gaven med ærbødighet og respekt, takker..

Før jeg skal tilbake igjen blir jeg ført til en strand. Ulven blir igjen på stranda, men jeg hopper uti. Svømmer sammen med delfiner, leker meg... Har det veldig fint en stund der, før de fører meg tilbake til stranda, der ulven venter på meg. Når vi skal dra tilbake får jeg beskjed om å sette meg på ryggen til ulven, holde meg fast rundt halsen på den. Det gir en trygghetsfølelse som ikke kan beskrives, den må oppleves. Ulven fører meg trygt tilbake der jeg kom fra, og jeg kommer til meg selv fortsatt sittende på sengekanten. Jeg gir tromma en god klem, og takker for den fine opplevelsen. Legger meg litt ned og lar inntrykkene synke inn.



Har tatt mange reiser etter dette, men det er bare denne ene som jeg har skrevet ned. Dette var begynnelsen på en hel rekke kraftfulle reiser, som har medført stor forandring. Ikke bare forandringer som går på meg som person, men også forandringer som går på hvordan andre oppfatter meg og ikke minst det med selvtillit. Før dette var jeg en person som holdt meg mye for meg selv, av frykt for hva andre tenkte og mente. Jeg var sjenert, og nærmest selvutslettende av natur. Mye har skjedd siden den tida der, og mye kommer fortsatt til å skje. Fra å være en person som gruet seg for å se andre i øynene fordi jeg følte meg mindreverdig, har jeg nå blitt en person som kan snakke, og snakke til mange. Toppen kom i februar da jeg holdt et innlegg om sjamanisme for rundt omkring 40 personer. Jeg var nervøs, veldig nervøs, men jeg sa fra om det på forhånd. Jeg sa at jeg var veldig nervøs, men at jeg ikke lot det stoppe meg når det var noe som snakket til hjertet mitt.

Wow Viljesterk!

For en fantastisk reise! Den tok meg med storm!
Her var det masse lærerik visdom å hente også for oss som leser.

Spesielt likte jeg dette:

Til å begynne med var landskapet i svart/hvitt, og jeg spurte hvorfor det ikke var farger. Da kom tanken til meg: Du må se fargene i ditt eget liv. Våge å glede deg mer. Straks den erkjennelsen kom var fargene til stede, klare og vakre.

Midt i denne sirkelen sto en vakker ulv med en rød rose i munnen. Jeg gikk bort til den, og den slapp rosen ned foran føttene mine, og nikket med hodet at jeg skulle plukke den opp. Føler at rosen var et symbol for min selvrespekt, som jeg nå fikk tilbake.

Før jeg skal tilbake igjen blir jeg ført til en strand. Ulven blir igjen på stranda, men jeg hopper uti. Svømmer sammen med delfiner, leker meg... Har det veldig fint en stund der, før de fører meg tilbake til stranda, der ulven venter på meg.

Har tatt mange reiser etter dette, men det er bare denne ene som jeg har skrevet ned. Dette var begynnelsen på en hel rekke kraftfulle reiser, som har medført stor forandring. Ikke bare forandringer som går på meg som person, men også forandringer som går på hvordan andre oppfatter meg og ikke minst det med selvtillit. Før dette var jeg en person som holdt meg mye for meg selv, av frykt for hva andre tenkte og mente. Jeg var sjenert, og nærmest selvutslettende av natur. Mye har skjedd siden den tida der, og mye kommer fortsatt til å skje. Fra å være en person som gruet seg for å se andre i øynene fordi jeg følte meg mindreverdig, har jeg nå blitt en person som kan snakke, og snakke til mange. Toppen kom i februar da jeg holdt et innlegg om sjamanisme for rundt omkring 40 personer. Jeg var nervøs, veldig nervøs, men jeg sa fra om det på forhånd. Jeg sa at jeg var veldig nervøs, men at jeg ikke lot det stoppe meg når det var noe som snakket til hjertet mitt.

Dette er nok en gang bevis (for meg)....på at det er I OSS svarene ligger. Ikke i den ytre verden...men i vår indre. Vi må våge å møte oss selv...i oss selv...det er oss selv som er vår største hindring og fiende...ikke omverden!

Tusen takk for at du deler denne fantastiske reisen din! Del gjerne flere!

Takk for kjempefin tilbakemelding Det var en kraftfull reise ja Har tatt en del reiser etter dette, men ikke skrevet ned noen av dem. Rett og slett fordi jeg har fått beskjed om at svarene skal jeg selv finne. Det har med å bli kjent med sitt eget mytelandskap, ikke henge seg opp i andres meninger. Det som er viktig er nemlig hva det betyr for deg, ikke hva som står i ei bok eller på nettet. Enhver må finne sin egen sannhet, finne sin egen vei. Veien må man gå alene, men det er ikke noe som tilsier at ikke en venn kan gå ved din side. Håper jeg gjorde meg forstått nå...

Du gjorde deg forstått! Og du har helt rett. Man skal selv finne sine egne svar!

Av egen erfaring deler jeg ofte...kanskje for ofte...men jeg har da lært på veien at innspill fra andre ikke skal forandre mitt syn på min indre verden...men dersom man ser på innspill som kun innspill og ikke en lærdom fra andre, kan det være mye nyttig å hente derfra også!

Men det skal komme den dag man føler man er klar for det. Frem til da...spill på lag med deg selv!