Åndedolken

Det er lenge siden jeg har vært her inne å skrevet, men i den senere tid har jeg hatt noen gode og flotte opplevelser som jeg vil dele med dere.

I forrige uke var det en som tok kontakt med meg via et annet forum. Dette var en som jeg gikk på ungdomsskolen sammen med. Vi hang sammen med hverandre gjennom hele ungdomsskolen og en tid etter det også. Sist gang jeg så han var da jeg var 18 år (og det er jo et par år siden....). Vi møttes i forrige uke på en kaffeprat som varte veldig lenge. Når vi skiltes var det som om det kun var 14 dager siden sist vi hadde truffet hverandre og ikke 26 år siden.

I dag var han her på besøk hos meg og han hadde med seg en gave. Det var en åndedolk fra Tibet. Jeg manglet en åndedolk og har lenge lett etter en. Dolken er utrolig vakker og kraftig. Det jeg nå måtte gjøre var å ta en trommereise for å møte Dolkens ånd og takke for at den kom til meg.

Reisen starter med at min farmor møter meg som vanlig og følger meg til grotten. Hun må forlate meg når vi møter grottens vokter. Jeg må fortsette reisen alene. Når jeg kommer ut på den andre siden av grotten er det et fantastisk landskap som åpenbarer seg for meg. Jeg er i en skogteig og det er en bekk som renner forbi. Et ekorn tjatter i toppen av et tre og jeg undrer meg om det er kraftdyret som skal følge meg, men ekornet forsvinner i det den hvite falken lander i treet. Den hvite falken er mitt kraftdyr i nord.

Jeg fortsetter sammen med falken, den viser meg vei inn i skogen og inn i tåken. Plutselig så er jeg i ingensmannsland, alt er grått rundt meg og jeg får beskjed av falken at jeg skal sette meg og vente.
Falken forsvinner og jeg blir alene. Jeg kjenner at noe er i ferd med å skje og kjenner energiene vibrere rundt meg. Plutselig eksplodere det gråe i vanvittige farver – jeg kjenner at jeg blir både svimmel og kvalm. Ut av farvene kommer en liten mann, jeg har møtt han flere ganger før. Første gang jeg møtte han var på en påskeskitur der han kom ut av skogen og la sola i hånden min.
Igjen snakker han uten at munnen hans beveger seg – det er en telepatisk samtale. Du har motatt en dolk i dag, sier han til meg. Jeg bekrefter dette ved å nikke. Denne dolken har ventet på å komme tilbake til deg – den har vært i ditt eie før, men så ble dere borte for hverandre – nå er dere sammen igjen. Lytt til dolken når den prater til deg, den har noe å fortelle.

Mannen nikker og forsvinner inn i farvene og det gråe blir tett som bomull igjen. Jeg hører et varselskrik og det er falken som kommer for å hente meg tilbake. Jeg følger etter falken og takker og tar farvel.

Når jeg er tilbake hos meg selv så kjenner jeg meg både svimmel, kvalm og overveldet. Jeg tviholder på Dolken, den har jeg nemlig holdt i min høyre hånd på reisen. Den har funnet tilbake til meg – jeg er overveldet.

Takk min venn for at du brakte den tilbake i mitt liv og takk for at du kom tilbake inn i mitt liv.

Takk, takk, takk

Rita Trollkjærring i kjærlighet

Fantastisk! Rett og slett fantastisk. Det var fint og inspirerende å lese.

Utrolig! Det må ha vært en fantastisk reise...

Inspirerende lesning Får meg til å tenke på en krystall som har dukket opp gjentatte ganger i drømme de siste to årene. Jeg visste bare at jeg MÅTTE ha den krystallen, men den var så spesiell at jeg ikke ante om den fantes engang. En svart krystall med innegrodde tupper av klar krystall som vokste ut fra hver ende av krystallen. Onsdag kom jeg hjem fra tur, og der var det en mail som ventet på meg fra ei som er like glad i steiner som jeg selv er. Hun sendte meg en link til en krystall på ebay, og gjett hva: DER VAR DEN!!! Jeg tok ikke sjansen på å by på den, bare visste at denne MÅTTE jeg ha, så jeg tok likegodt og kjøpte den til fastprisen som var oppgitt. Nydelig er den! Kan nesten ikke vente med å få den i hus



Er ikke ofte jeg legger ut bilder av mine "saker" og verktøy på nett, men nå MÅ jeg bare Håper jeg ikke "herper" tråden din Rita! Men dette er altså, som jeg føler det, min form for åndedolk, formet av naturen selv

Den var kjempefin! Og veldig spesiell...

så vakker krystall Viljesterk
du herper ikke tråden min. Det var noe slikt jeg ønsket skulle skje ved å skrive om phurbaen her. Jeg vet at disse tingene som vi ser for oss i syn både i drømme og i virkelighet kommer til oss. Jeg hadde vært på jakt etter den rette phurbaen lenge og du hadde vært på jakt etter en krystall. Begge fikk vi det. Så flott. Jeg gleder meg på dine vegne

klem Rita Trollkjærring som rir smilende inn i 17.mai feiringen

Er så spent jeg, på hvordan det går med deg og phurbaen Regner med dere har fått veldig god kontakt etter hvert