Å takke, samt noen tanker om sjamanisme

Takk er et ord som rommer mye, også kjærlighet. Man må huske å takke for de gaver man får, enten det er "fysiske" gaver eller åndelige. Hver gang man tar noe fra naturen skal man gi noe tilbake (f.eks en klump tobakk, noen blader salvie eller noe annet som føles riktig for deg), dette for å vise sin takknemmelighet. Men like viktig som dette er altså det å kunne si takk, med et rent hjerte. For er man takknemmelig vil åndene se det, og de vil hjelpe deg en annen gang også. Hvis du glemmer å takke (sånn som surrehuet her har en tendens til å gjøre), så ikke fortvil over det. Ta en reise på det og si takk, og vær ærlig! Si at du har glemt å takke, at du er lei deg for det.

Hørte en gang om en som sa at hver kveld før han la seg så satte han seg på sengekanten og takket den store ånd. Ikke bare for det positive som hadde skjedd i løpet av dagen, men også det negative. Han sa takk til det negative, for det har lært han noe. Nå bad han den store ånd å ta bort alle negative følelser forbundet med dette, men la lærdommen være igjen. Kan det være et tips her? I og med at jeg skriver dette NÅ, og ikke har gjort det før, så er det helt sikkert en årsak til det.

Sjamanisme for meg er ikke noen religion, men en verdensarv. Det blir feil for meg å kalle det religion. Dette er gamle tradisjoner som har vært nedarvet i tusener av år. Årsaken til at disse tradisjonene har overlevd er nok det at folk ser det fungerer. Ingen tradisjon ville overlevd så lenge hvis det ikke var et snev av sannhet i det. (Men dette er MIN sannhet) I og med at grensene mellom landene mer eller mindre har blitt visket ut, (TV, internett, folk reiser mer osv) så har vi også fått mer tilgang til andre kulturer og deres åndelige tradisjoner. Dette har også gjort sitt inntog innenfor det som kalles for nysjamanisme. Men som jeg ser det er det ikke noe nytt forbundet med det, det nye er at man henter teknikker fra forskjellige tradisjoner og gjør det til sine egne. Det er vel verdt å merke seg at selv om sjamanismen nå har blitt tilgjengelig for folk flest, så er det ikke dermed sagt at alle skal bli sjamaner. Man må føle seg kallet til det, og mange vegrer seg for å gå den veien. Kanskje ikke uten grunn. For det er en ensom vei til tider, og det innebærer masse jobbing med seg selv. Man må være rede for den jobben, og gjøre den. Det som er riktig for deg er ikke nødvendigvis riktig for alle andre. Ikke alle prosesser er like vakre å komme gjennom, en kommer i kontakt med sine egne mørkeste sider, så vel som andres til tider. Når kraften kaller på deg så kan du velge å ta imot den, eller å la være. Men er det meningen at du skal jobbe innenfor sjamanismen så vil den kraften komme tilbake og slå deg i hodet til du godtar den. Historien er full av eksempler på de som ikke godtok kraften, som til slutt ble syke av det. En blir valgt til dette, det er ikke noe en selv velger. Men en kan velge om en vil godta det eller ikke. (Og jeg er helt sikker på at det kommer reaksjoner på dette utspillet, så jeg legger til at dette er min erfaring, men jeg har også snakket med en del sjamaner om dette, som kommer med tilsvarende historie om hvordan de ble valgt ut til dette.)

Ja, jeg har tatt imot kraften. Noe motvillig til å begynne med (JEG jobbe med sjamanisme, jeg er jo ingenting i forhold til de som KAN dette... vel, jeg fikk beskjed om at de også har begynt et sted, vært like mye nybegynner som meg), men jeg har godtatt kraften. Jeg har godtatt det som er min vei, også det om å bringe en del av det ut til folk. Den siste tiden har jeg begynt å lage trommer på bestilling, og det er noe jeg kommer til å fortsette å gjøre. Det er også en måte å bringe kraften ut til folket. Jeg regner med at de som skal ha en tromme laget av meg blir ledet til meg, så jeg har ikke reklamert så langt. Og slik det ser ut for øyeblikket så har jeg nok å gjøre en stund framover. Å skape liv på den måten, fokusere på den personen som skal ha tromma, og så lage den i kjærlighet... Er fokusert nesten i grad av transe mens jeg holder på, og det er herlig å skape noe med hendene sine på den måten. Jeg skaper et liv, men samtidig får jeg også brukt kroppen min fysisk. Jeg får brukt kreativiteten, og i og med at det er håndarbeid fra begynnelse til slutt blir resultatet helt forskjellig fra gang til gang. Denne delen av jobben LIKER jeg

Må den store ånds lys følge dere,
i takknemmelighet

Tak for et fantastisk innlegg! Så inderlig godt å få ta del i dine erfaringer innen sjamanismen.

Dette med å takke er ekstremt viktig. Slik som du forteller om denne mannen som takker hver kveld, både for det gode som skjer men også utfordringene...det gjør også jeg. For det er min måte å vise min takknemlighet på. For jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten alle disse utfordringene jeg har møtt på min vei.

Alle starter vi ved begynnelsen...å alle skal vi mot målet. Jo før man åpner opp og tar i mot...jo lettere er det å nå frem til dit man skal.

Takk takk takk Viljesterk!

Takk for at vi fikk ett blikk inn i sjamanismens verden, dette var
ett flott skrevet innlegg
Dette med å takke har blitt en vane for meg når jeg går til køys,
både på godt og ondt . Har i de siste året lagt merke til at jeg har
lagt til meg en vane å takke naturen hvis jeg tar med meg noe, enten
det er fjær eller mose ! Denne vanen har kommet seg snikende for dette
gjorde jeg ikke før. Men tror nok at det mest sannsynlig er fordi jeg er
blitt mer opptatt av naturen enn jeg har vært på lenge For naturen har
jeg alltid vært glad i !

Dette innlegget fikk meg til å tenke meg om selv, og jeg ser at jeg kanskje skal bli litt flinkere til å takke jeg også.

Flott innlegg!

Og nå er det min tur til å takke dere, for fine tilbakemeldinger på mitt innlegg