Portal
Forum
Calendar
Gallery
Hjelp
Søk
Bli Medlem
Logg Inn
Oppslagsverk
Chatten
Musikk
Dokumentarer
Vis nye innleggDen gamle mannen og sønnesønnen
Side 1 av 1•
Den gamle mannen og sønnesønnen
by Luna on 20/1/2008, 12:33
Forfatter: Halkatla
Dette er egentlig et eventyr etter brødrene Grimm, men jeg legger det her under myter og sagn. Det hører ikke hjemme under vitser og slikt. En liten tankevekker...
Det var en gang en svært gammel mann. Blikket hans var blitt slørete, ørene hans hørte ikke så godt lenger, han var skjelven i knærne, og når han satt ved bordet kunne han knapt holde på skjeen. Han sølte suppe på bordduken eller lot den renne ut av munnen. Sønnen og svigerdatteren syntes det var ekkelt, så de fikk til slutt den gamle bestefaren til å sitte i hjørnet bak gruen. De ga ham maten i en leirbolle, og han fikk ikke en gang nok mat. Han pleide å se bort på bordet med øynene fulle av tårer.
En gang klarte ikke de skjelvende hendene å holde på bollen. Den falt ned på gulvet og gikk i knas. Den unge konen skjente på ham, men han sa ingenting og bare sukket. Så kjøpte de en trebolle for noen småpenger, og den måtte han spise av.
En gang satt alle og spiste da den lille sønnesønnen på fire år begynte å samle sammen noen trebiter på gulvet. "Hva gjør du der?" spurte faren. "Jeg lager et lite trau," svarte barnet, "som mor og far kan spise av når jeg blir stor."
Mannen og kona så på hverandre en stund, og så begynte de å gråte. De tok den gamle bestefaren med bort til bordet. Heretter fikk han alltid spise sammen med dem. De sa heller ingenting om han sølte litt.
Les mer her: http://sunandmoon.diskusjonsforum.no/posting.php?mode=editpost&p=2038
Dette er egentlig et eventyr etter brødrene Grimm, men jeg legger det her under myter og sagn. Det hører ikke hjemme under vitser og slikt. En liten tankevekker...
Det var en gang en svært gammel mann. Blikket hans var blitt slørete, ørene hans hørte ikke så godt lenger, han var skjelven i knærne, og når han satt ved bordet kunne han knapt holde på skjeen. Han sølte suppe på bordduken eller lot den renne ut av munnen. Sønnen og svigerdatteren syntes det var ekkelt, så de fikk til slutt den gamle bestefaren til å sitte i hjørnet bak gruen. De ga ham maten i en leirbolle, og han fikk ikke en gang nok mat. Han pleide å se bort på bordet med øynene fulle av tårer.
En gang klarte ikke de skjelvende hendene å holde på bollen. Den falt ned på gulvet og gikk i knas. Den unge konen skjente på ham, men han sa ingenting og bare sukket. Så kjøpte de en trebolle for noen småpenger, og den måtte han spise av.
En gang satt alle og spiste da den lille sønnesønnen på fire år begynte å samle sammen noen trebiter på gulvet. "Hva gjør du der?" spurte faren. "Jeg lager et lite trau," svarte barnet, "som mor og far kan spise av når jeg blir stor."
Mannen og kona så på hverandre en stund, og så begynte de å gråte. De tok den gamle bestefaren med bort til bordet. Heretter fikk han alltid spise sammen med dem. De sa heller ingenting om han sølte litt.
Les mer her: http://sunandmoon.diskusjonsforum.no/posting.php?mode=editpost&p=2038
