Min venn er tilbake:)

Jeg slumrer på sofaen. Jeg og Pjuska. Kattungen min. Jeg våkner brått da hun setter kvasse klør i meg. Jeg slår opp øynene mine, og ser rett i hennes ville øyner. Hun skyter rygg og freser. Jeg ser dit hun ser, og der hun. Min dypt savnede venn.

Ekornet er tilbake. Hun sitter der i vindusposten å glaner ned på oss. Hun er et speilbilde av seg selv da jeg sist så henne i livet... og i døden! Hun er like aktiv som den gang. Piler fram og tilbake på brettet. Ernergisk til tusen. Smattende og snattrende.

Jeg kjenner med ett at savnet etter henne har vært til stede helt siden hun gikk bort. Helt siden jeg mistet henne. Jeg kjenner at dypt undertrykte følelser begynner å våkne i meg. Det er noe som vil ut, og det kommer virkelig ut.

Jeg skriker til. Av en kraft jeg ikke trodde jeg hadde. Pjuska er borte lenge før skriket er vekke i veggene. Jeg kjenner at det hjalp dette skriket, for etter dette ser jeg ikke mer. Jeg ser ikke. Alt er bare i tåke. Det banker som besatt i hodet, og jeg kjenner at det verker. Det er som om noen smeller til meg i hodet gjentatte ganger.

Jeg forsøker å tvinge øynene opp, tar tak i øyelokkene og.... kjenner. -Jøss.. -jeg gråter visst. Det kjennes godt og befriende ut. Jeg kjenner at trykket i hodet lettner, og øynene går opp av seg selv. Det første jeg ser er et par ville redde øyner som stirrer på meg bak tv`n. Jeg kjenner nå, som den gang, at jeg begynner å le.

Jeg ser i vindusposten. Hun er der ennå. Sitter der å ser rart på meg. Det er som om øynene til henne sier; Der var du jo! Jeg kjenner at jeg smiler... Jeg kjenner at jeg løsnere... jeg kjenner... -Noe!

A reflection, a dream, a memory.
A song to remember forever.

I Feel You...

Er en stund siden du la inn dette, men ville si at det virker som om noe forløste seg.En sterk opplevelse.. Takk for at du deler..