Hvilket (kraft) dyr jeg føler meg som nå!

Forfatter: Luna

Vi pleier å skrive om hvilket kraftdyr vi har. Nå skal jeg skrive om hvilket (kraft) dyr jeg føler meg som.

Akkurat nå, den ene ulv. Ikke ensom eller alene, men den ene....
som liker seg godt i fellesskapet, men som litt for ofte,
søker nettopp alene-stundene. Hva kan jeg si om ulven?

I følge kraftdyr-symbolet står den for:

Ulven er et staselig dyr som står for død og gjenfødelse. Den møter slutten på sitt livsløp med verdighet og mot. Ulven er en åndelig lærer, som veileder oss i drømmer og under meditasjon. Den har en intelligent insikt i ting, og finner verdier i det sosiale og innen familien. Ulven er smart, og den har ingen problem med å overliste sine fiender, da den er dyktig til å passere umerkbart og er unselig. Ulven er trofast! En dyktig forsvarer for seg selv og sin familie. Ulven benytter muligheter for forandringer.

I følge min følelse om meg i ulvens skinn:

Mye skjer i livet mitt nå, både på godt og veldig vondt. Prosesser som skal gjennomgåes, nye som venter.
Motet og verdigheten har jeg. For på min vei, har jeg lært å bli modig, har vært nødt til å lære det, enten jeg ville eller ikke. Og verdigheten, tok det mange år å bygge opp, den er hellig og skal ikke mistes igjen. Jeg er meg selv min lærer og elev, som gjennom erfaringsveien veileder seg selv fremover. Men ikke uten mine åndevenner!! Uten dem, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.
Jeg har innsikt i meg selv, men noen ganger kommer tåken, den tykke tunge tåken, som sperrer for all gangsyn. Da er det intet annet å gjøre, enn som ulven....å slikke sine sår. Til de gror og tåken er borte. Verdiene er så mangt. Noen verdier er borte. Men har etterlatt seg mye fint. Mange verdier har jeg fortsatt, i mange former. Noen har jeg måtte velge bort. Men ikke uten tårer. Ikke uten smerter. Jeg kan være flink ja....som ulven, å snike meg bort en stakket stund eller tre. Og finner ro i ensomheten. Styrken, og hvilen. Forandringer skjer hele tiden. Og ja, jeg er en meget god beskytter for mine nærmeste og meg selv. Trofast...ja!

Hvorfor tiltrekker ulven meg nå? Eller er det jeg som tiltrekker ulven? Jeg har ikke sett den på lenge. Et savn? Jeg føler meg som den vertfall. Like sterk, like sårbar, like modig og ikke minst...like frimodig. Ulven er et flokkdyr, men dog ikke. Jeg føler meg som den ene nå...den som er på vandring. Som snuser litt her og der....som ikke finner ro i roen den har. Noe driver....noe skal springes bort. Noe skal jaktes bort. Noe skal bringes inn.

Hvorfor skriver jeg dette? Aner ikke! Ikke annet enn at.....jeg er på søken, jeg har funnet, mistet, jeg leter, jeg har, jeg har ufred i fred, jeg jakter, jeg søker, jeg er i tåken.....og slikker mine sår! Og håper at jeg gjennom skrivning...kan se noen nye ord eller handlinger!

Les mer her: http://sunandmoon.diskusjonsforum.no/sunandmoon-about459.html