Glemselen om leken!

Forfatter: Luna

Jeg satt ute nå og betraktet den ene katten min, ei vakker lita jente som ser snø for første gang. Først så forundret, store øyer ut i det hvite. Forsiktige skritt for å sjekke om det var noe farlige greier. *oh dæggærn, det hvite var noe kalde greier, riste litt på labben og snuse*.

Så oppdaget hun noe. Snøen dalte ned i filler, å de måtte jaktes på, dermed var ikke snøen hverken farlig eller kald mer, bare morsomt.

Det fikk meg til å tenke på hvorfor jeg ikke lengre leker der ute i snøen. Det fikk meg til å tenke på da jeg var lita og jublet når snøen kom. Da jeg pilte ut, stakk tunga ut for å kjenne de kalde fnuggene smelte på den varme tunga. Lage snømenn og engler, snøballkrig, ake og stå på ski.

Leke, leke og leke. Det er jeg ikke flink til lengre. Hverken i snøen om vinteren eller i vannet om sommeren. Ei heller i løvet om høsten eller i en sildrende bekk om våren. Leken er nok glemt.

Lek innen sjamansime og i alle tilfeller er meget viktig. Det er morsomt, kreativt, healende, det skaper nye tanker, handlinger og ord. Man blir oppglødd, glad og sunn. Det får oss til å utstråle glede, lykke, vi sprer om oss med latter og dette har lettere for å smitte over til de rundt oss. Tørre å være barnslige. Hente barnet i oss igjen.

Jeg skal bli mormor. Jepp! Jeg gleder meg veldig. Om ca tre mnd dukker det opp ei lita tulle til i familien. Innen den tid skal jeg finne barnet og leken i meg selv. Å så skal jeg leke og kose meg med mitt barnebarn, når hun blir stor nok til å lekes med i snøen, i vannet, i løvet og i den sildrende bekken.

Lek er livsviktig. Det minnet lille kattemor meg på i dag. Leken som startet forsiktig. Dette verktøyet bor i oss alle. Leken. Det er bare at som voksne er det lett å glemme den, lett å legge den bort fordi det enten ikke er passende lengre som voksen, man har ikke tid eller ork lengre, eller man har mistet gleden.

Jeg oppfordrer alle om å gå ut å leke, enten det er snø eller ikke!


Les mer her: http://sunandmoon.diskusjonsforum.no/sunandmoon-about559.html