Det å tørre stå frem!

Forfatter: Luna

Jeg har lyst til å dele noen tanker med dere!

Dette kommer til å bli langt, så jeg håper dere henger med!

Jeg har i lange tider...(før i tia)...vært en person som har vært veldig lukket. Hvem har vel ikke vært eller er det? Jeg fortalte nada om meg selv, mens andre delte det meste med meg! Jeg klarte ikke det. Men jeg lyttet! Og delte så erfaringer av det jeg kunne dele, og det var ikke brøkdelen av hva jeg kunne. Hvorfor? Jo, jeg turte ikke åpne meg. Turte ikke fortelle om mine innerste tanker, gjøre noen vesen av meg. Jeg var nok som en østers. Lukket meg kun opp når jeg trengte å få litt innput (næring)...men lukket skallet fort igjen ved minste forsøk fra andre som gjerne ville ta en titt inn!

HVorfor skriver jeg om dette under healing?

Jo! For nå ser jeg ....at en av de største healingene vi kan gi til vårt nærmiljø, til venner og familie, til mannen i gata eller damen på toget! Det er å STÅ FREM!!!

Hvorfor er dette healing? Jo...vi er innerst inne alle like! Uansett bakgrunn, utseende, livssyn, erfaringer...you name it! Vi er like. Men vi er forsjellige! Og vi er alle i forskjellige stadier! Derfor er det så viktig at vi tørr stå frem. Vise hvem vi er! Hva vi står for! Åpne skallene til innsyn for andre. Ikke på alt selvfølgelig. Men på ting som kan være til hjelp for andre.

Vi er alle lærere, men vi er også alle elever!

Jeg står nå mer og mer åpnet frem. Viser hvem jeg er. Tør si hva jeg står for, hvilke meninger jeg har, livssynet mitt, hva jeg tror på! Jeg tør gi bort en klem, selv til folk jeg ikke kjenner! Jeg tør klappe noen på skuldra, gi en tommel opp, blunke til noen jeg ser strever med å tilpasse seg i en samling, og som utover kvelden tørr tø opp! Jeg tørr!

Men jeg tør også si i fra. På en ordentlig måte om jeg ser noe urettferdig! Noe jeg ser går utover andre. Da sier jeg akkurat hva jeg mener! Resultatet av dette er at de som ikke forstår min handling der, kaller meg hissigproppen. Men de som forstår, de kaller meg ærlig og rettferdig! Så jeg tørr!

Resultatet av dette er at folk ser det faktisk går an å gå sin egen vei. Sette foten ned og si stopp! De ser at selv om man møter motstand, så gir man ikke opp, men fortsetter. De ser da at det gir resultater i form av annerkjenelse. De ser at en slik person er mer ærlig og mer levende! Dette er da mine erfaringer!

HVa jeg vil med dette innlegget? Aner ikke! Fingrene går av seg selv, som de gjør innimellom. Men jeg vet vertfall en ting. Det er mange Deg og meg èr der ute. De har det som oss. De står i et stadie hvor vi sto en gang. De er kanskje der hvor vi ikke klarte å finne svarene eller løsningene!

Jeg ser at det er èn ting som går igjen, og det er et budskap jeg får både i horoskopet mitt, tarotkortene, fra kraftdyrene mine! Det budskapet deler jeg med dere!

Gå din vei! Du bærer stor visdom. Led veien, stå frem og vis hva du er! Led andre med ditt åpne sinn og kjærlighet! Vis at det går!

Det er da vi healer omverden! Det er nettopp det verden trenger nå! Deg....som viser at det går! Peke ut veien for andre, veien de selv må gå....men som de kanskje ikke finner! Dele din visdom, viten. Fortelle om våre sorte sider og lyse sider! Det er ingen skam lengre, og være et menneske!

Vi er ikke den prototypen sammfunnet gjerne skulle ønske vi var! Fordi vi er ekte individer, med følelser, tanker og valg!

Så det siste! Jeg har i en lengre periode nå, kjent en forandring i verden! Jeg har lenge følt at noe positivt ville skje! Da Prinsessen vår sto frem, så var det tegnet mitt.....da visste jeg at det var dette jeg ventet på! Noen kjente og seriøse....Hun er en hærlig jente, ærlig og rettferdig....som går sin egen vei!

Så.....Dette er mitt mål! Å fortsette å stå frem. Men det skal selvfølgelig kjenns riktig ut også....

Les mer her: http://sunandmoon.diskusjonsforum.no/sunandmoon-about187.html

Applauderer den der, fra ei som også har begynt å stå fram som den hun er. Ja, jeg sier til folk at jeg driver med tromming, healing og diverse annet "rart", og en del av de synes sikkert at jeg er helt sprengt i hodet. Men vet du hva, det er faktisk deres problem. Synd at de ser det sånn, men det er deres problem. Det trengs folk som har "baller" nok til å stå fram, og selv på et lite sted som her, noen må være den første. Bane vei for alle de som har sine opplevelser som de ikke tør å komme med, av frykt for å bli stemplet som smårar eller enda værre, psykiatrisk tilfelle.

Det ligger masse healing i dine ord, og det du gjør hjelper andre. Så er det også healing. For healing er som du sikkert er veldig klar over, mye mer enn å helbrede, det er å gjøre hel. Et blikk som sier at du betyr noe, kan være den biten som bidrar til å gjøre noen hel, likesom den healingen som foregår ved at en klient ligger på en benk. Det er for meg to sider av samme sak.

Så jeg takker for ordene dine, la meg få lov til å følge ditt eksempel

Heisann Viljesterk! Velkommen hit til Sol & Måne!

Flott at du fant innlegget nyttig, å flott å se at du også tørr stå frem!

Gleder meg til å høre mer fra deg!

Det er herlig å stå fram som den man er! Det er et flott innlegg Luna, og et flott svar fra Viljesterk! Velkommen forresten! Den gangen jeg stod fram, skrev jeg om et spøkelse vi hadde og delte i et blad for distriktet her. Bor på et lite sted hvor alle kjenner alle. Det som skjedde var at jeg fikk telefoner, og respons i fra den eldre garde. Da viste det seg at det nok var flere som hadde et spøkelse eller to hjemme og trodde at de var mer eller mindre gale.
Nå er det mer akseptert, og det er godt.. Når folk spør hva jeg driver med er det ingen som løfter et øyenbryn. Finner jeg ut at dagen er vakker og jeg vil tromme i fjæra så gjør jeg det. Som regel er vi tre her som gjør det samme..

Jeg opplever at når jeg sier hva jeg tenker og mener om en tema, og særlig kommunikasjon på nettet er det enkelte som reagerer som hissigpropper, og når noen blir rasende må jeg ha trigget et ømt punkt.
Har ikke opplevd å bli kastet ut ennå, har bare valgt å gå min egen vei.. Det er ikke mitt problem som Viljesterk er inne på!

Takker så mye for varm velkomst Burde vel sikkert ha skrevet en presentasjon først, men kom over denne tråden og bare måtte svare Hissigpropper på nett har jeg vært borti jeg også. Enkelte personer bare vil dømme deg nord og ned, samme hva du skriver. Selv om en påpeker at det er sin egen sannhet, og at en aksepterer at andre kan ha en annen mening enn seg selv. Jeg ser det sånn at jeg nok traff et ømt punkt, og det de aller fleste er mest redd for er merkelig nok forandring. Det å skulle være nødt til å jobbe med seg selv i stedet for å få alt servert som en ferdig "pakke". Kunne ha skrevet side opp og side ned om det der temaet, med ferdig pakker kontra det å jobbe med seg selv. Men det får bli i en annen tråd.

Presentasjoner liker vi!

Du har rett i det du sier, jeg selv har erfaring med å skrive om *min egen sannhet* eller *måter, syn på ting, tanker* - fra meg....hvor jeg også presiserer det i trådene. Og jeg har også opplevd å bli fryktelig missforstått ol. Noen føler at jeg tråkker over noen grenser. Og det må de gjerne føle. For de trenger da kanskje å bli trigga litt!

Takk for flotte innlegg begge to!

Folk som blir irriterte av det en skriver, ser gjerne sider i deg som en ikke vil vedkjenne seg at en har. En form for speiling. For å si det på en litt annen måte, man treffer et ømt punkt. Som du selv skriver, de trenger kanskje å bli trigga litt. Ting kommer fram og ut i dagen for at en skal kunne jobbe seg gjennom det for å gi slipp