Hva kan vi forstå, utfra naturen og dens mangfold?

Hva kan vi forstå, utfra naturen og dens mangfold?

I bjørken ser jeg den dypeste rettferdighet, og en høy forståelse for livet, både i og under dette treet. Bladverket på dette treet er i fullkommen harmoni, slik at hvert eneste blad får det lys som trengs for dets utvikling.
Dette er ett samspill som er vidunderlig, bladene over gir hele tiden avkall på noe av det livsnødvendige lyset for at de som er under også skal få ta del i livets vidunderlige goder. Grenene er plassert på den samme harmoniske måte, de som er i toppen gir alltid til de under i den absolutte rettferdighet. Dette fordi toppen vet at den ikke er der i morgen, for da er en ny topp kommet.
Men den gamle er ikke redd for å vike plassen for den nye toppen, for den vet at som den har gitt vil den få tilbake.
På denne måten er det ikke vanskelig å slippe makten i toppen, for siden å glede seg over å få tilbake det som ble gitt. Under dette harmoniske og vakre treet er det også deilig og vakkert, der kan du sitte sammen med blomster og gress og nyte den vakreste atmosfære, alle liker seg der.
På samme måte ser jeg granen, men bare sopp og mose trives der, fordi dette treet er veldig egoistisk og gir ikke mye til andre enn seg selv, så det liv som trives under granen er av heller lyssky karakter, dette liv følger vanligvis det griske og grådige og er like egoistisk og skruppelløs som sin vert og beskytter.
Men det liv som trives der er og det liv som tar knekken på dette treet, sopp og mose hører skyggene til, og dette livet skaper rotten materie. Ikke engang granens avkom kommer opp uten hjelp av annet liv, fordi den kveler det meste ved å ta alt lyset selv.
Resultatet av at den vokser seg så prektig og stor, er at en liten storm med et brak legger den mot jord.
Da jubler alt annet liv i skogbunnen der den sto, men dens frø er der enda og de vil gro opp, på den måten vil annet liv igjen forgå, og historien gjentar seg om igjen, til dette treet har lært å forandre sin livsstil.
Så derfor er det sånn at som du sår så høster du.
Dette er min måte å snakke med vår gamle moder jord på, hun har så mye å fortelle oss, men ingen vil høre hva hun har å si oss lengre. Det gjør meg trist, men jeg er ganske sikker på at det gjør også henne trist. Så derfor til alle, det er ikke for sent å snu før det er.

Heldigvis er det ikke for sent å snu, men det krever en viss grad av oppvåkning. Har møtt Moder Jord på noen reiser, noe som alltid har vært en stor opplevelse. Hun gir kraft, hun gir liv. Så hvorfor ikke gi henne den respekten hun så absolutt har fortjent?

Smiler, det var så sant som det var skrevet..Takk viljesterk