Det du føler er hva du er.

Det du føler er hva du er.

Følelsene er sjelens språk. Det du føler er hva du er
Du er noe i hvert øyeblikk av nået, og det du føler forteller deg nøyaktig hva du er. Følelsene lyver aldri. De kan det rett og slett ikke. Og du kan endre følelsene dine ved å endre hvem du er. Hvordan?, du kan velge å ”være” på en annen måte! Det å være er en tilstand du setter deg selv i, det er ingen respons. Å føle er en respons, mens det ”å være” ikke er det. Følelsene dine er din respons på det du er, mens det du er, ikke er noen respons på noe som helst. Det er et valg. Du kan ganske enkelt velge å være lykkelig. Hvordan? Ikke gjør det. Bare vær det.
Hemmeligheten: Du kan velge en værentilstand før noe skjer, på samme måte som du gjør etter at noe er skjedd. På den måten kan du skape din egen erfaring, ikke bare få den servert.
Begynn å tenke på hvor tankene dine vandrer. Så hindrer du tankene dine i å vandre dit. Samle tankene dine. Tenk på hva du tenker på. Dette er første trinnet på veien til mesterstatus.
For å ikke fokusere på intet må du stanse all denne mentale støyen. Du må kontrollere den, begrense den, og til slutt stenge den ute.
Til slutt vil du fokusere på intet, men først må du konsentrere deg om et eller annet, snarere enn alt på en gang. En fin metode er å sette på vakker musikk som du liker, sette deg ned eller legge deg på gulvet,
legge hånden på magen og fokusere på inn og ut pust. Kommer det tanker, la dem flyte forbi og ikke dvele med dem, la den passere, gjør det samme med lyder og følelser.
Du kan gjøre gjennomføre alt det du har bestemt deg for. Der det er vilje, er der vei
Se deg aldri tilbake. Ikke tenk deg om en gang til, fortsett uten å få dårlig samvittighet, uten å nøle. Livet ligger der foran deg, ikke bak deg.
Men kan man ikke angre på noe man ikke har gjort?
Så lenge du ikke blander anger sammen med skyldfølelse. Det er to forskjellige ting. Ved å angre erklærer du at du ikke viste frem den beste, og mest høyverdige, siden av deg selv. Skyldfølelse er din avgjørelse om at du aldri skal gjøre det igjen. Den skyldfølelsen samfunnet og religionene opererer med, krever at dere skal straffes, uten håp om oppreisning.
Tenkning er den langsomste skapelses metoden. Kort sagt – å være er raskere enn å gjøre, og væren er derfor raskere enn tenkning. Din væren er det hele. Det er alt. Det er alt i alt. Alfa og mega, begynnelsen og slutten, enheten.
Men kan tenkning skape en umiddelbar og annerledes opplevelse av din væren? Ja. Det du tenker på, det du fokuserer på, vil manifestere seg i din individuelle nåværende virkelighet. Så hvis du er trist, og du tenker positive og sorgløse tanker, vil du meget lett kunne ”tenke deg hen” mot å være lykkelig. Du beveger deg rett og slett fra en del av selvet ditt til en annen.
Det å tenke er kanskje det verste vi gjør? ja i en viss forstand er det riktig. Alle åndelige mestre er ”tankeløse”. Det er fordi de ikke tenker bevisst på hva de er. De er det bare. I det øyeblikket du tenker på det, kan du ikke være det. Du kan bare utsette å være det, eller fornekte å være det.
For å bruke et mer jordnært eksempel, så kan du bare være forelsket når du er forelsket. Du kan ikke være forelsket hvis du tenker på det. Hvis en som elsker deg spør: ”er du forelsket i meg?”, og du sier: ”Jeg tenker på det” , vil det antakeligvis ikke være særlig vellykket.
Takknemlighet: Når du føler takknemlighet, er det ingen som trenger og fortelle deg: ”Nå er det på tide og være takknemlig” Du kjenner at du er takknemlig, før du har hatt tid å tenke på det. Takknemlighet er en væren tilstand. Det samme gjelder når du vil gi noe, enten det er en gave, kjærlighet, si noe godt til noen, du føler det rett og slett.
Så hvis du takker for noe, i stedet for å be om noe, så må vi allerede vite at det er der.
Du må være glad ”til sinns” hvis du skal kunne frigjøre den gleden i hjerte ditt. Følelser er sjelens språk. Hvis du har et lukket sinn, vil de hope seg opp i hjerte ditt til det blir overfylt, det er her lykken kan briste.
Du må åpne sinnet ditt, la følelsene dine få uttrykk, gi dem muligheten til å bryte ut, og hjerte ditt vil verken revne eller briste. Hemmeligheten er at du kan ikke føle glede før du slipper den ut.
”Når vi ikke er redde for å dø, er vi ikke redde for å leve”
Alle sikter mot samme målet, vi søker. Å ikke lenger være en som søker, men en som bringer lyset.
Alle bærer vi på en stor lengsel, noen tror ikke engang på guds eksistens, som egentlig er det samme som livet selv eller den rene kjærligheten, vi kan kalle det vi vil men lengsel forblir den samme. Til slutt vil vi oppdage at det er en lengsel etter å komme hjem. Åpne våre hjerter igjen slik at de kan skinne slik det var ment de skulle. Selv ikke kjærligheten til et annet menneske kan tilfredsstille våres dype indre lengsel. All jordisk kjærlighet er midlertidig og kortvarig.
Hva er total kjærlighet? Det er når man kan elske betingelseløst og grenseløst. Og i stedet for å finne ut hvordan, må vi heller prøve å skape fra øyeblikk til øyeblikk. Livet er ingen ut forskningsprosess; det er en skapelsesprosess.
Din grunnleggende natur som menneske går ut på å elske, å elske alle og alt, selv om det ikke er normalt for deg å gjøre det.
Det er forskjell på naturlig og normalt. Vi er blitt temmet til å være normale. Helt fra du var liten har du blitt preget og formet av familie, skole, arbeid, du har til og med påtatt deg andres frykter og begrensninger, men dette har ikke noe med den du opprinnelig er, vi har og underkastet, lagt så store bånd på oss selv slik at vi har blitt til hinder for oss selv. Å være ”naturlig” er blitt ansett som det samme som å være syndig, ettergivende og ond.
Andre aspekter vi har valgt å motarbeide som for eksempel sannheten, sang, dans og jubel og glede, til tross for at vi følelsemessig nesten overmannes av det underet at dere er hvem dere er!
Alt dette har vi gjort fordi vi er redde for at hvis vi ”gir etter” for naturlige tendenser, så vil det skade oss og andre. For at vi ikke skal gjøre feil har vi gått gjennom enorme anstrengelser for å gjøre rett. Dette har vi gjentatt og gjentatt, det har blitt vår historie og alt går på automatikk.
Det første skritt er å elske fullt ut. Vi må elske oss selv fullt ut. Og det kan vi ikke gjøre så lenge vi er født i synd, og at mennesket er ondt.
Å elske er frihet, og være fri er det samme som å være full av glede.
Å elske fullt ut, betyr også at kjærligheten er så fullstendig at den også aksepterer en såkalt dårlig oppførsel. Den betyr også å være fullstendig naken og ærlig, uten å bære på noe som er skjult.
Du kan med andre ord finne ut hva total kjærlighet er ved å stille det magiske spørsmålet, hva ville kjærligheten gjøre nå? Og er dette hvem jeg er?
Skap din indre verden slik du ønsker at den skal være. Det er det som menes med å være i verden og ikke av den. Og det er slik du vil få kontroll over livet.
Det er først når vi favner djevelen vi kan helbrede ham.
For å forandre noe, må du først akseptere at det er der.
Men gjennom kjærlighet og aksept vil vi velsigne alle dem vi kommer i kontakt med. Når du gir noen din velsignelse, så betyr det at du skjenker det din største energi, dine høyeste tanker.
Visst du kan være takknemlig for en opplevelse, en tilstand eller resultat på forhånd, så vil det være et effektivt verktøy når du skal skape din virkelighet, og et sikkert tegn på at du har oppnådd mesterstatus.
En flått bønn kan være. Takk, Gud, for at du hjelper meg med å forstå at problemet mitt allerede er løst.
Ikke motsette deg det onde. For det du motsetter deg, vil vedvare. Det er bare det du aksepterer du kan forandre.
Du kan innhylle det i kjærlighet. Uansett hva du opplever, kan du bokstavelig talt elske en uønsket opplevelse bort. Du kan så å si ”elsk den i hjel”.
Noe av det viktige vi kan gjøre er å ikke stille spørsmålstegn ved hva resultatene blir, og ikke kjempe imot det som er.
For å velge en høyere vei må man bruke mot som et redskap. Du må handle nå.
”Det handler om å leve ut de viktigste valgene du foretar, de valgene som mange mennesker bare snakker om” Men er du villig til å påta deg forpliktelsene? Hvis ikke så kom deg ut av offentlighetens lys. For gir du mennesker håp, blir du et forbilde.
Man må være et stort menneske for å vite at man ikke har noe å tape på å løfte et annet menneske fram i lyset.
Forlat aldri ditt eget sentrum, vær i deg selv, da kan du være i harmoni med deg selv, noe som gjør at du kan være i harmoni med det rundt deg og omkring deg, da mister du ikke fokus.
Husk alltid at de ikke vet hvem du er, men det gjør du. Vær trofast mot din egen sannhet.
Vi kan spørre oss selv hva vitsen med å leve er visst man skal gå halve livet med å gjemme seg.
Hvor lenge har du tilpasset din atferd?,og hvor mye bryr du deg om hva folk tror, og ikke minst hvor lenge akter du og gjøre det?
Gjør aldri andres svar til dine egne, vær alltid deg selv.

Gjenskap deg selv.