Tankenes fantastiske kraft og makt.
Side 1 av 1 • Share •
Tankenes fantastiske kraft og makt.
Tankenes fantastiske kraft og makt.
De fleste mennesker har et eller annet de tror på, noe de forholder seg til i sitt liv, noe de ikke vet, men noe som de allikevel føler. For mange vil dette være i form av en religion, for andre kan det være en ideologi, mens for andre er det kanskje vitenskapen som tar rollen som livets rettesnor.
Hvilke alternativer skal vi velge, hvem og hva skal vi velge å forholde oss til? Og ikke minst hvorfor? Hvilke valg man tar kommer selvfølgelig an på hvilket svar man innerst inne forholder seg til som holdepunkter i sin virkelighetsoppfatning. Er alt en tilfeldighet? Eller har hver enkelt bestanddel av det for oss så uforståelige enorme universet en bestemt rolle i en ”høyere” sammenheng?
Noen påstår å ha svaret, men hvordan kan disse noen påstå å ha svaret, når de faktisk ikke kan legge frem beviser, jo fordi de ”føler” det i seg – og da må det jo være sånn.
Mange mennesker har gode svar, gode svar på hvordan man på best mulig måte kan løse et problem, men ikke nødvendigvis for at vi er skapt av en ”Gud”. Men etter å ha møtt mange problemer så utvikles problemløserevnen betraktelig, og det er vel ingen dyrerase som har møtt så mange problemer som mennesket, eller rettere sagt homo sapiens sapiens, som betyr mennesket som vet at det vet. Og det er vel det som er det aller største problemet vi som mennesker må møte hver dag, hver gang vi ser oss i speilet. Hver gang vi tenker, hvorfor er jeg her, hvilken hensikt har jeg? Vi vet at vi vet, også vet vi ikke hva det er å vite, for vi ”Vet” ikke hva det endelige svaret er. Og siden vi da ikke vet så må vi tro.
Men, er vi mennesker virkelig så fantastiske at vi trenger en personifisert skaper, og vil ikke da denne ”skaperen” være enda mer fantastisk at det nesten bør stå en skaper bak ”skaperen”.
Dette er en vesentlig innspillende faktor i menneskers usikkerhet angående de eksistensielle spørsmål, for vi mennesker klarer verken å forestille seg at universet er uendelig, eller at ”altet” faktisk har en ende.
Denne erkjennelsen er vi mennesker ”nødt” til å forholde oss til i den verden og det kosmos som vi til enhver tid befinner oss i.
Så lenge vi faktisk ikke vet hensikten med vår eksistens – eller om det i det hele tatt eksisterer en hensikt så holder det faktisk ikke å tro, selv om denne troen ”føles” riktig og ekte.
Har alt en hensikt, eller er alt tilfeldig? –Eller er det ingen av delene?
Hva er ekte, og hva er fantasi, og hvor høy er validiteten i våre følelser?
Det er lett å forstå forvirringen i nåtidens samfunn, når de mange vanskelige spørsmålene mangler fullgode svar - og siden vi ikke har noe i nærheten av hva som kan kalles beviser, velger mange å ta det svaret som ligger dem nærmest hjertet, eller det som føles mest riktig der og da.
Hvorfor kan vi ikke bare innrømme at vi ikke vet? Hvorfor må så mange ha et eller annet svar å forholde seg til? Er ikke livet meningsfylt nok hvis det ikke finnes en overordnet mening?
TANKENS MAKT
Negative tanker kan lett overskygge de positive. Dersom noe er galt virker fort alt galt. Å tenke positive tanker krever viljestyrke, mens negative tanker kun krever evnen til å klage eller tenke negativt. Dersom man har nok viljestyrke kan man overvinne de negative tankene. Bak handling ligger ord, og bak ord ligger tanken. Tanken er "roten til alt".
Tanker er jo energi, og alle som kan tenke henter jo denne energien fra et sted ... ikke bare fra "seg selv".
I og med at tanker er usynlige for det blotte øye, er min teori at tankens substans benytter seg av eteren som "transportør".
At tankene våre i utgangspunktet er i "gassform", men som kan omformes til synlig masse via handlinger.
Slik jordens mennesker benytter seg av denne energien per dags dato, og har gjort det i uhorvelig lang tid, gjør at min oppfatning av den "globale energivektskåla", i forhold til negativitet og positivitet, slår over til det negative summa summarisk. Av den grunn tror jeg det er enklere å "fange opp" negativ tankemasse, i og med at det er den kraften som "råder".
Tenk på en nærliggende situasjon hvor du deler samvær med meget positive mennesker kontra negativt ladede personer. Du har sikkert lagt merke til hvor oppløftet og glad du har blitt innvendig sammen med førstnevnte i forhold til sistnevnte gruppe.
Det skal stor kraft til å "holde" negative krefter "unna seg", fordi vi konstant utsettes for disse negative kreftene som vi alle har rundt oss (i eteren).
Dessuten tror jeg vi kollektivt i utgangspunktet er "opplært" til å produsere en del negativ tankemasse til det som er utenfor oss, og "bedre" tanker til oss selv. Kjærlighets følelser blir gjerne begrenset til egoet samt et lite knippe rundt ens ego, mens negative tanker, intoleranse og kritikk får langt større utslagsfelt.
Bruk din indre dialog til konstruktiv vekst i stedet for å bruke den til å skape mer forvirring.
Det er mange som ikke er bekjent med begrepet ”indre dialog”, og man blir ofte sett rart på hvis man forteller andre om de indre stemmene som til enhver tid er en naturlig del av vår bevissthet. Når du leser dette, er det stor sannsynlighet for at du hører en indre oppleserstemme som uttaler ordene. Det er slik de fleste av oss leser, men det er også noen som bare ser på ordene og lar ordene danne bilder.
Disse ”stemmene”, som noen feilaktig har trodd at har vært gud eller andre ånder, er våre egne (det kan også være minner av andres stemmer) og kan brukes til å velge retning for våre tanker og handlinger. Hvis en stemme utrykker usikkerhet og redsel, kan man som ved et trylleslag fremkalle en sterkere og mer rasjonell stemme som kan trøste og hjelpe den mindre sterke stemmen til å se ting på en litt annen og bedre måte.
Jo mer man tilegner seg av kunnskap, jo mer hold blir det i den indre rasjonelle stemmen.
Mennesker som har opplevd lange traumer kan ha problemer med å bruke den indre rasjonelle stemmen fordi den traumatiske stemmen har fått for mye næring. Det er da viktig å bruke tid på å bygge opp en god rasjonell tanke for å finne hensiktsmessige måter å håndtere traumene på. Den beste måten å gjøre det på er ved å tilegne seg forståelse for hvorfor og hvordan det ble som det ble, og hvordan det kan gjøres bedre.
Tanker består i all hovedsak av bilder, ord, lyder, lukter, smaker og følelser. Det kan være i fortid, nåtid eller fremtid. Det som er det mest fantastiske med tanker, er du selv kan velge hvordan du vil forholde deg til dem – og i stor grad også bestemme hvordan og hva du vil tenke.
Fra vi er små overøses vi med inntrykk som er med på å ”programmere” oss til å bli den vi blir, men vi kan når som helst gå inn å re programmere oss til å bli den vi ønsker. Det eneste som kreves er at man vet hvordan man vil være, og så er det bare å sette i gang å være den du ønsker – og etter en stund har du installert et nytt tanke og handlingsmønster.
Tankenes kraft er høyst reel, noe du raskt vil finne ut hvis du klarer å kvitte deg med mentalt tom gods og fylle på med ny innsikt.
Hjernen er et helt fantastisk maskineri som vi egentlig ikke forstår noe som helst av (selv om vi har kartlagt størsteparten av den), men allikevel kan vi bruke den bevisst til å fungere optimalt. Alle de mentale opplevelsene kan styres, og du kan justere farge og størrelse på de indre bildene. Bilde, lyd, smak, lukt og følelser kan justeres slik at de blir akkurat som du ønsker – og ved å gjøre dette kan du til enhver tid velge hvordan din indre opplevelse blir.
Det krever litt trening, men i utgangspunktet er det uhyre enkelt fordi det ligger latent i oss alle – fantasi kalles det…
Det er mange måter å se ting på, men tingen er allikevel hva den er - samme hvordan den sees eller tolkes.
De fleste mennesker har et eller annet de tror på, noe de forholder seg til i sitt liv, noe de ikke vet, men noe som de allikevel føler. For mange vil dette være i form av en religion, for andre kan det være en ideologi, mens for andre er det kanskje vitenskapen som tar rollen som livets rettesnor.
Hvilke alternativer skal vi velge, hvem og hva skal vi velge å forholde oss til? Og ikke minst hvorfor? Hvilke valg man tar kommer selvfølgelig an på hvilket svar man innerst inne forholder seg til som holdepunkter i sin virkelighetsoppfatning. Er alt en tilfeldighet? Eller har hver enkelt bestanddel av det for oss så uforståelige enorme universet en bestemt rolle i en ”høyere” sammenheng?
Noen påstår å ha svaret, men hvordan kan disse noen påstå å ha svaret, når de faktisk ikke kan legge frem beviser, jo fordi de ”føler” det i seg – og da må det jo være sånn.
Mange mennesker har gode svar, gode svar på hvordan man på best mulig måte kan løse et problem, men ikke nødvendigvis for at vi er skapt av en ”Gud”. Men etter å ha møtt mange problemer så utvikles problemløserevnen betraktelig, og det er vel ingen dyrerase som har møtt så mange problemer som mennesket, eller rettere sagt homo sapiens sapiens, som betyr mennesket som vet at det vet. Og det er vel det som er det aller største problemet vi som mennesker må møte hver dag, hver gang vi ser oss i speilet. Hver gang vi tenker, hvorfor er jeg her, hvilken hensikt har jeg? Vi vet at vi vet, også vet vi ikke hva det er å vite, for vi ”Vet” ikke hva det endelige svaret er. Og siden vi da ikke vet så må vi tro.
Men, er vi mennesker virkelig så fantastiske at vi trenger en personifisert skaper, og vil ikke da denne ”skaperen” være enda mer fantastisk at det nesten bør stå en skaper bak ”skaperen”.
Dette er en vesentlig innspillende faktor i menneskers usikkerhet angående de eksistensielle spørsmål, for vi mennesker klarer verken å forestille seg at universet er uendelig, eller at ”altet” faktisk har en ende.
Denne erkjennelsen er vi mennesker ”nødt” til å forholde oss til i den verden og det kosmos som vi til enhver tid befinner oss i.
Så lenge vi faktisk ikke vet hensikten med vår eksistens – eller om det i det hele tatt eksisterer en hensikt så holder det faktisk ikke å tro, selv om denne troen ”føles” riktig og ekte.
Har alt en hensikt, eller er alt tilfeldig? –Eller er det ingen av delene?
Hva er ekte, og hva er fantasi, og hvor høy er validiteten i våre følelser?
Det er lett å forstå forvirringen i nåtidens samfunn, når de mange vanskelige spørsmålene mangler fullgode svar - og siden vi ikke har noe i nærheten av hva som kan kalles beviser, velger mange å ta det svaret som ligger dem nærmest hjertet, eller det som føles mest riktig der og da.
Hvorfor kan vi ikke bare innrømme at vi ikke vet? Hvorfor må så mange ha et eller annet svar å forholde seg til? Er ikke livet meningsfylt nok hvis det ikke finnes en overordnet mening?
TANKENS MAKT
Negative tanker kan lett overskygge de positive. Dersom noe er galt virker fort alt galt. Å tenke positive tanker krever viljestyrke, mens negative tanker kun krever evnen til å klage eller tenke negativt. Dersom man har nok viljestyrke kan man overvinne de negative tankene. Bak handling ligger ord, og bak ord ligger tanken. Tanken er "roten til alt".
Tanker er jo energi, og alle som kan tenke henter jo denne energien fra et sted ... ikke bare fra "seg selv".
I og med at tanker er usynlige for det blotte øye, er min teori at tankens substans benytter seg av eteren som "transportør".
At tankene våre i utgangspunktet er i "gassform", men som kan omformes til synlig masse via handlinger.
Slik jordens mennesker benytter seg av denne energien per dags dato, og har gjort det i uhorvelig lang tid, gjør at min oppfatning av den "globale energivektskåla", i forhold til negativitet og positivitet, slår over til det negative summa summarisk. Av den grunn tror jeg det er enklere å "fange opp" negativ tankemasse, i og med at det er den kraften som "råder".
Tenk på en nærliggende situasjon hvor du deler samvær med meget positive mennesker kontra negativt ladede personer. Du har sikkert lagt merke til hvor oppløftet og glad du har blitt innvendig sammen med førstnevnte i forhold til sistnevnte gruppe.
Det skal stor kraft til å "holde" negative krefter "unna seg", fordi vi konstant utsettes for disse negative kreftene som vi alle har rundt oss (i eteren).
Dessuten tror jeg vi kollektivt i utgangspunktet er "opplært" til å produsere en del negativ tankemasse til det som er utenfor oss, og "bedre" tanker til oss selv. Kjærlighets følelser blir gjerne begrenset til egoet samt et lite knippe rundt ens ego, mens negative tanker, intoleranse og kritikk får langt større utslagsfelt.
Bruk din indre dialog til konstruktiv vekst i stedet for å bruke den til å skape mer forvirring.
Det er mange som ikke er bekjent med begrepet ”indre dialog”, og man blir ofte sett rart på hvis man forteller andre om de indre stemmene som til enhver tid er en naturlig del av vår bevissthet. Når du leser dette, er det stor sannsynlighet for at du hører en indre oppleserstemme som uttaler ordene. Det er slik de fleste av oss leser, men det er også noen som bare ser på ordene og lar ordene danne bilder.
Disse ”stemmene”, som noen feilaktig har trodd at har vært gud eller andre ånder, er våre egne (det kan også være minner av andres stemmer) og kan brukes til å velge retning for våre tanker og handlinger. Hvis en stemme utrykker usikkerhet og redsel, kan man som ved et trylleslag fremkalle en sterkere og mer rasjonell stemme som kan trøste og hjelpe den mindre sterke stemmen til å se ting på en litt annen og bedre måte.
Jo mer man tilegner seg av kunnskap, jo mer hold blir det i den indre rasjonelle stemmen.
Mennesker som har opplevd lange traumer kan ha problemer med å bruke den indre rasjonelle stemmen fordi den traumatiske stemmen har fått for mye næring. Det er da viktig å bruke tid på å bygge opp en god rasjonell tanke for å finne hensiktsmessige måter å håndtere traumene på. Den beste måten å gjøre det på er ved å tilegne seg forståelse for hvorfor og hvordan det ble som det ble, og hvordan det kan gjøres bedre.
Tanker består i all hovedsak av bilder, ord, lyder, lukter, smaker og følelser. Det kan være i fortid, nåtid eller fremtid. Det som er det mest fantastiske med tanker, er du selv kan velge hvordan du vil forholde deg til dem – og i stor grad også bestemme hvordan og hva du vil tenke.
Fra vi er små overøses vi med inntrykk som er med på å ”programmere” oss til å bli den vi blir, men vi kan når som helst gå inn å re programmere oss til å bli den vi ønsker. Det eneste som kreves er at man vet hvordan man vil være, og så er det bare å sette i gang å være den du ønsker – og etter en stund har du installert et nytt tanke og handlingsmønster.
Tankenes kraft er høyst reel, noe du raskt vil finne ut hvis du klarer å kvitte deg med mentalt tom gods og fylle på med ny innsikt.
Hjernen er et helt fantastisk maskineri som vi egentlig ikke forstår noe som helst av (selv om vi har kartlagt størsteparten av den), men allikevel kan vi bruke den bevisst til å fungere optimalt. Alle de mentale opplevelsene kan styres, og du kan justere farge og størrelse på de indre bildene. Bilde, lyd, smak, lukt og følelser kan justeres slik at de blir akkurat som du ønsker – og ved å gjøre dette kan du til enhver tid velge hvordan din indre opplevelse blir.
Det krever litt trening, men i utgangspunktet er det uhyre enkelt fordi det ligger latent i oss alle – fantasi kalles det…
Det er mange måter å se ting på, men tingen er allikevel hva den er - samme hvordan den sees eller tolkes.

ingliss- Agat

- Antall Innlegg: 155
Age: 45
Bosted: Rogaland
Registration date: 24.04.2008
Permissions of this forum:
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Forum
Oppslagsverk
Chatten
Vis nye innlegg




