Følg hjerte sier de

Skal, skal ikke

Kjærlighet gjør blind, heter det. De fleste av oss vet hvordan det er å være betatt, hvordan det er å kjenne hjertet banke i samspill med svette hender og høy puls. Bare tanken på en spesiell person kan få humøret i storspill. Mange av oss vet hvordan det føles å være forelsket, - tilhøre en annen, dele noe helt spesielt med en annen. Noen av oss vet hvordan det føles å elske noen. Kjenne hjertet banke hver dag, kjenne smilet som er godt plassert i munnviken, kjenne følelsen av å sveve lett over bakken. Men hva er egentlig kjærlighet?

De få gangene jeg har møtt en spesiell person, så har jeg visst det fra første stund. Jeg er en menneskekjenner har jeg hørt. Jeg kan være en virkelig impulsiv person som griper sjansen, som lever i øyeblikket, og som ofte, på skremmende måter, vet hvilke erfaringer jeg vil ha godt av og hvilke jeg heller bør unngå. Åpen er jeg også. Det hører jeg ofte. Jeg er visstnok lett å bli kjent med. Denne egenskapen finnes i alle, det har jeg alltid trodd på. Men det er ikke alle som vet hvor denne egenskapen ligger eller hvordan man skal finne den i seg selv. Grunnet denne egenskapen, som ganske ofte blir utfordret i møte med nye mennesker, har jeg blitt kjent med mange spesielle personer. Godt kjent. Så godt kjent at det kanskje kan beskrives som ørlite granne kjærlighet?

Jeg vet når jeg er blitt ordentlig glad i en person. Når personen er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste jeg tenker på før jeg legger meg, så vet jeg at det ikke er følelser jeg bare kan ignorere. Jeg er redd for å gå glipp av de koselige stundene, de viktige erfaringene. Jeg er redd for å gå glipp av det som kan styrke meg som person, og det skremmer meg at muligheten for å gå glipp av viktige minner faktisk er ganske stor.
Noen personer blir lettere betatt enn andre. Men betyr dette at disse personene kan elske høyere enn andre? At disse personene har sterkere følelser enn andre? Nei. Alle mennesker er født med følelser, - det er følelsene som styrer hverdagen vår, og følelsene som er avgjørende i små og store valg vi tar i løpet av livet.

Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det, står det i Bibelen. For meg vil det si at jeg skal følge hjertet mitt når viktige avgjørelser skal tas. Hjernen er der for å hjelpe, men til slutt er det hjertet som avgjør. Noen ganger kan avgjørelser som tas av hjertet gjøre vondt, andre ganger kan det føre til en himmel av fryd. Når vet man hva som er best?

Jeg har erfart. Og jeg har lært. Jeg ender opp med flere ubesvarte spørsmål, men har lært en ting:
Følg hjertet. La hjernen hjelpe til. Lev livet, bruk hverdagen. Den største glede du noen gang kan få, er å gjøre andre glade. Husk at det er de små tingene som gjelder - spander en kopp kaffe på din gode venninne når hun minst venter det. Skriv et kort til en person som betyr noe for deg, og overrask han eller henne. Det er det gode du gjør mot andre som betyr noe. Det er det som er kjærlighet.
Men først og fremst må du lære deg å elske deg selv. Finn ut hvor kjærligheten i ditt eget liv ligger, så vil du være i stand til å elske andre. Kjærligheten er ufattelig svær og så vanvittig dominerende. Ikke la deg skremme, - bare følg hjertet ditt. Det har jeg lært. Føles det riktig, så ikke tenk negativt. Sorgene vil komme, men ta de ikke på forskudd. Kjærligheten er livets egen energikilde, og den blir så fin og vakker som en selv gjør det til. Men bruk hjernen til hjelp