Mitt første møter med en ånd/gjenganger!
Side 1 av 1 • Share •
Mitt første møter med en ånd/gjenganger!
Forfatter: Luna
Det jeg kan huske best av alt er da jeg var rundt 7-8 år gammel.
Vi bodde på gård, og en dag så jeg en mann gå over gården. Min mamma og jeg var alene hjemme. Jeg fortalte dette til mamma, men ho trodde ikke på meg først. For hun hadde jo ikke sett noen. Men jeg ga meg ikke..jeg hadde sett ham gå over tunet og inn i huset vårt. Vi var da ute.
Vi gikk da tilbake til huset, og inn. Mamma var ikke helt høy i hatten, for hun skjønte på meg at jeg ikke tullet. Jeg var ikke redd og sprang inn i alle rommene i første etasjen. Men der var det ingen. Så sprang jeg opp trappa, undersøkte rommene der oppe, men ingenting der heller. Så skulle jeg inn på mitt eget rom. OG der kom jeg rett og slett ikke inn. Jeg ble stoppet. Det var som en usynlig mur var mellom meg og døra. Jeg strevde faktisk med å nå håndtaket, det gikk bare ikke. Du kan tro mamma ble gla da jeg fortalte dette.
Ofte inne på mitt rom om nettene, så jeg en mann. Ikke direkte, men omrissene. Og det ved en mur. Han hadde tippskjegg og et brilleglass med lenke. Jeg var ganske skremt, og ropte ofte på mamma!
Vel, etter dette så jeg ikke mer sånn direkte. I stedet fikk jeg bilder i hodet, når noe slikt gjentok seg. Da var det ikke så skummelt lengre. Da kunne jeg bare riste på hodet, så var bildene borte.
I dag er jeg nok litt roligere, men ser fortsatt bilder!
Les mer her: http://sunandmoon.diskusjonsforum.no/sunandmoon-about51.html
Det jeg kan huske best av alt er da jeg var rundt 7-8 år gammel.
Vi bodde på gård, og en dag så jeg en mann gå over gården. Min mamma og jeg var alene hjemme. Jeg fortalte dette til mamma, men ho trodde ikke på meg først. For hun hadde jo ikke sett noen. Men jeg ga meg ikke..jeg hadde sett ham gå over tunet og inn i huset vårt. Vi var da ute.
Vi gikk da tilbake til huset, og inn. Mamma var ikke helt høy i hatten, for hun skjønte på meg at jeg ikke tullet. Jeg var ikke redd og sprang inn i alle rommene i første etasjen. Men der var det ingen. Så sprang jeg opp trappa, undersøkte rommene der oppe, men ingenting der heller. Så skulle jeg inn på mitt eget rom. OG der kom jeg rett og slett ikke inn. Jeg ble stoppet. Det var som en usynlig mur var mellom meg og døra. Jeg strevde faktisk med å nå håndtaket, det gikk bare ikke. Du kan tro mamma ble gla da jeg fortalte dette.
Ofte inne på mitt rom om nettene, så jeg en mann. Ikke direkte, men omrissene. Og det ved en mur. Han hadde tippskjegg og et brilleglass med lenke. Jeg var ganske skremt, og ropte ofte på mamma!
Vel, etter dette så jeg ikke mer sånn direkte. I stedet fikk jeg bilder i hodet, når noe slikt gjentok seg. Da var det ikke så skummelt lengre. Da kunne jeg bare riste på hodet, så var bildene borte.
I dag er jeg nok litt roligere, men ser fortsatt bilder!
Les mer her: http://sunandmoon.diskusjonsforum.no/sunandmoon-about51.html

Luna- Admin

- Antall Innlegg: 970
Age: 37
Registration date: 15.01.2008

Permissions of this forum:
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Forum
Oppslagsverk
Chatten
Vis nye innlegg




